Dette kommer frem i en årlig undersøkelse som Respons Analyse har utført for 13. gang på vegne av Skatteetaten og Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS). Undersøkelsen viser også at den samme aldersgruppen, de over 60, er mer bekymret for å bli rammet av ID-tyveri enn de yngre.
– Det er bekymringsverdig at de eldre ser ut til å bli rammet i større grad enn tidligere. At den samme aldersgruppen også er mer bekymret for å bli rammet enn de yngre, vitner om et behov for å gi dem mer kunnskap om typiske former for ID-tyveri, og hvordan de best kan beskytte seg i ulike situasjoner, sier seniorrådgiver Eivind Reiner-Holm, hos NorSIS.
Lurt til å gi fra seg bankinformasjon
Tidligere har den vanligste formen for ID-tyveri vært at noen har kjøpt en vare eller tjeneste på internett i offerets navn. Uavhengig av alder er det nå flere som opplever at noen har overført penger ut fra deres konto uten samtykke.
ID-juristen tilbyr gratis rettshjelp til alle som er utsatt for ID-tyveri og svindel. De er ikke overrasket over denne utviklingen, fordi et flertall av svindelsakene de behandler dreier seg om nettopp slike tilfeller. De ser også mønstre i hvordan dette skjer.
– Ofte er denne typen svindel et resultat av at man har fulgt det som viser seg å være falske lenker for innlogging og på den måten blitt frastjålet informasjon som personnummer, BankID engangskoder- og passord som kan misbrukes, sier Silje Noer Johansen, prosjektleder i ID-juristen.
– Vi ser også tilfeller der ofrene får en telefon fra noen som utgir seg for å være for eksempel banken eller andre aktører vi har tillit til, der målet er det samme, fortsetter Noer Johansen.
Denne formen for svindel spiller på ofrenes tillit til kjente aktører, enten det skjer på Internett eller over telefonen, og er en form for sosial manipulasjon. Tilfellene viser et behov for å kunne gjenkjenne ulike metoder for sosial manipulasjon, og at man aldri skal gi fra seg påloggingsinformasjon eller logge inn med BankID fra lenker man mottar uoppfordret i SMS, e-post eller sosiale medier.
Unike identiteter kan beskytte oss mot ID-tyveri
NorSIS og Skatteetaten mener det er behov for flere tiltak for å sikre folks identiteter og beskytte mot ID-tyveri.
Et av tiltakene er innføring av unike identiteter i Folkeregisteret, som innebærer at alle som er registrert med et fødsels- eller d-nummer kan få merket nummeret som unikt. Dette vil bidra til å sikre at en person kun har ett ID-nummer i det norske Folkeregisteret. Det vil gjøre det vanskeligere for en person å ha flere identiteter, og kan redusere risikoen for at andre benytter eller stjeler en persons identitet.
– Et felles mål for identitetsforvaltningen i Norge er å sikre at én person har én sikker grunnidentitet i Folkeregisteret. Med unike identiteter får vi til dette, forteller Marianne Henriksen, som er fagdirektør for ID-forvaltning i Skatteetaten.
Flere positive til biometri som sikrer din identitet
Unike identiteter må bekreftes med et sterkt ID-bevis, altså pass eller nasjonalt ID-kort som knytter deg til ditt ID-nummer. Da gjenbrukes biometriske data som ansiktsfoto fra et ID-bevis som utstedes fra politiet. Slik får man bekreftet at du er du, og sikrer at ingen andre kan søke pass og ID-kort i din identitet.
– Årets undersøkelse viser at en økende andel av befolkningen er positive til bruk av biometri. Mens 36 % svarte at de var positive i 2021, er nå halvparten positive til dette, sier Henriksen.
Sikker digital inkludering
Selv om mer og mer kommunikasjon mellom innbyggere og myndigheter skjer digitalt, er det fortsatt mange som står på utsiden av den digitale verdenen. Dette gjelder for eksempel eldre og utenlandske statsborgere. For å beskytte disse gruppene må vi sikre at alle har et sterkt ID-bevis som kan dokumentere hvem de er.
– I dag får ikke utenlandske statsborgere ID-kort. Skatteetaten har lenge vært tydelige på at alle med tildelt fødsels- eller d-nummer, må få mulighet til å få et ID-kort i Norge. De har større risiko for å bli utsatt for ID-misbruk, sier Henriksen.
Med nasjonale ID-kort og unike identiteter vil vi kunne gi folk større grad av sikkerhet knyttet til sineelektroniske identiteter.
– Da kan man være trygg på at man snakker med riktig person digitalt. Dette kan bidra til sikker digital inkludering av alle med behov for det, avslutter Henriksen.
