Det er i dag ikke noe krav om at du må vannmåler, men om vannforbruket er lavt i forhold til arealet på boligen, kan den spare deg for mange tusenlapper i året.
Annonse:
– Vi tror de fleste er tjent med å ha vannmålere. Da betaler man for det vannet man bruker, og ikke for et tenkt forbruk, sier Carsten H. Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund, til Pengenytt.
Carsten H. Pihl. Foto: Christiane Ylven Vibe/ Huseierne
Det han sikter til med tenkt forbruk, er at de som ikke har vannmåler ofte må betale vann- og avløpsgebyrer etter størrelsen på boligen.
Logikken bak det er at det gjerne bor flere personer jo større areal boligen har, og at vannforbruket er deretter, uten at det alltid stemmer med virkeligheten.
Det kan dessuten være store forskjeller i vannforbruket mellom ulike aldersgrupper.
– De som særlig vil spare på vannmålere er husstander med få medlemmer og lite vannforbruk. Typisk eldre par vil normalt bruke vesentlig mindre vann enn familier med tenåringsbarn, sier Pihl.
Les også: Slik går du frem for å skaffe deg vannmåler, og så mye koster det deg
Høyest vann- og avløpsgebyrer i Hedmark og Oppland
De kommunale gebyrene knyttet til bolig utgjorde i gjennomsnitt 11.500 kroner i 2017, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene for 2018 er ennå ikke klare.
Av dette sto vann og avløp for hhv 3320 og 4320 kroner, noe som utgjør 7640 kroner samlet.
Det er innbyggerne i Agder og Rogaland som har de laveste vann- og avløpsgebyrene med et gjennomsnitt på 6378 kroner.
Dyrest er det i Hedmark og Oppland, hvor gjennomsnittet er på 9901 kroner.
I tillegg til de rundt 1100 kommunale vannverkene og 2700 kommunale avløpsanleggene, eksisterer det også 850 private vannverk med til sammen 200.000 abonnenter.
Les også: Derfor har nå samtlige husstander i Drammen vannmåler
Slik beregnes vann- og avløpsgebyrene
Finansieringen av vann- og avløpstjenestene skjer gjennom gebyrer fra abonnentene i henhold til selvkostprinsippet.
Det vil si at abonnentene samlet sett ikke skal betale mer enn det tjenestene faktisk koster. Vannverkene skal altså ikke gå med overskudd.
Hvordan kostnadene til vann- og avløp skal fordeles på abonnenter uten vannmåler er opp til hver enkelt kommune.
Det vanligste er likevel å bruke arealberegnet forbruk.
Det vil si at kommunen fakturerer abonnentene etter bruksarealet på boligen.
Med en slik beregning faktureres to like store boliger likt, selv om det bor én person i den ene og ti i den andre.
Les også: Har du solgt en arvet bolig? Ikke glem dette fradraget
Vi bruker i gjennomsnitt 179 liter vann per dag
I Oslo stipuleres for eksempel forbruket til 1,3 kubikkmeter (1300 liter) vann for hver kvadratmeter bruksareal boligen har.
Er boligen din på 100 kvadratmeter, antas det derfor at du har et forbruk på 130 kubikkmeter (130.000 liter) vann per år, og like mye i avløp.
Du må så betale en sats per kubikkmeter vann og en annen per kubikkmeter i avløp.
I tillegg kommer et fast abonnementsgebyr, samt merverdiavgift på summen av dette.
Tall fra SSB viser at hver nordmann i gjennomsnitt brukte 179 liter vann per døgn i 2017. Det tilsvarer 65,3 kubikkmeter (65.300 liter) per person per år.
Les også: I år kommer nye regler for EU-kontroll
Sparer 10.000 kroner i året
Stein Wegger fra Oppegård i Akershus gikk til anskaffelse av vannmåler i 2013.
Etter samtaler med naboer hadde han nemlig en følelse av at han betalte for mye i gebyr, går det frem av et intervju med medlemsbladet fra Huseiernes Landsforbund, Hus & Bolig, året etterpå.
– Jeg hadde snakket med en del naboer og skjønt at jeg nok betalte for mye i gebyr i forhold til hva jeg i virkeligheten brukte. Oppegård kommune tok utgangspunkt i et forbruk på min bolig på 350 kubikkmeter i kvartalet, og jeg trodde vi lå relativt tett opp til dette, sa Wegger til Hus & Bolig den gang.
Det skulle vise seg å stemme. For da den første regningen fra kommunen kom, viste den at det reelle forbruket lå på rundt 150 kubikkmeter i kvartalet.
– I 2012 betalte jeg 22.048 kroner i avgift i året. Med vannmåler ligger jeg 10.000 kroner lavere enn dette. Jeg skulle ønske jeg byttet for flere år siden, ytret Wegger.
Les også: Rekordmange husholdninger bytter strømleverandør
Blir trolig enda viktigere med vannmåler i årene fremover
Myndighetsbestemte bokostnader – løpende priser, KPI-justert og justert for lønnsvekst. Indeks (2010=100). Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse/ HL
Carsten H. Pihl i Huseiernes Landsforbund (HL) tror det blir enda viktigere å være bevisst gebyrene til vann og avløp i årene fremover.
– Det er viktig at norske forbrukere følger med på vannforbruket og på kostnaden til vann og kloakk. Vi vet at det er et stort vedlikeholdsetterslep på dette området, og det er antydet fra interesseorganisasjonen Norsk Vann at det frem til 2040 trengs investeringer på 280 milliarder kroner til vann og kloakk, sier han og legger til:
– Det betyr at kostnaden til vann og kloakk vil gå opp, og da er det viktig at man ikke betaler mer enn man må.
De myndighetsbestemte bokostnadene økte med 21 prosent fra 2010 til 2017, justert for den generelle prisøkningen i perioden, viser HLs Bokostnadsindeks fra høsten 2018.
Justert for lønnsveksten i samme periode, var økningen på 12 prosent.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Skattebetalerforeningen: – Skattekortendringer kan gi deg for høyt skattetrekk
Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet
Tre metoder for å selge din utleiebolig skattefritt
