Matkasting står for 8 % av verdens klimagassutslipp. Både industri og forbrukere må stå sammen for å redusere matsvinnet, og med skyhøye strømpriser, høyere rente og høye matvarepriser er det vel lenge siden det har vært mer passende å si; spis opp maten!
Kaster mat for 12,5 milliarder kroner i året
– Matsvinn foregår i alle ledd i matverdikjeden, fra produksjon, i industri og handel til forbruker. Likevel er det hjemme hos oss forbrukere matsvinnet beregnes å være størst, en husholdning på fire personer kaster 160 kg mat i året, noe som tilsvarer 10 000 kroner i året[1], forteller Knut Bjørgen, leder kommunikasjon og marked i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.
Bjørgen opplyser om at disse beregningene ble gjort i 2020 og forteller at matsvinnet i forbrukerleddet da hadde en verdi på ca.12,5 milliarder kroner i året [2].
Penger som kunne blitt brukt på å dekke økte faste kostnader går rett i søpla
-Med de matvareprisene vi ser nå blir nok summen langt høyere. I stedet for å bokstavelig talt kaste pengene rett i søpla, kunne mange brukt disse pengene på å dekke de stadig økende faste kostnadene. Det er mye å spare på å spise opp alt du har i kjøleskapet, og bruke restene smart, forteller Iselin Bogstrand Sagen som er ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Hvorfor kaster vi mat?
Sagen forteller at mange lager for mye middagsmat og ikke vet hva de skal bruke restene til og fortsetter;
-Matvarer blir bortgjemt innerst i kjøleskapet, og mange kaster når de ser på datoen, selv før de har vurdert om maten fortsatt er spiselig. Det er lurt å ta seg en titt i kjøleskapet før man handler, alt for mange er dårlige på å planlegge og ender med å kjøpe for mye mat og mister oversikten. Kunnskap om riktig oppbevaring og noen matreddertips er nok også på sin plass. En myk gulrot trenger du ikke kaste.
På nettsidene til Opplysningskontorene i landbruket* finnes det gode råd om hvordan man kan bruke opp restene og kaste mindre mat.
Vinn – vinn
-Det kommer ofte noen positive effekter av enhver krise. Under usikre økonomiske tider og en presset lommebok hos forbrukeren tror jeg mange kommer til å bli flinkere til å bruke opp restene, og til å ta seg en ekstra titt i kjøleskapet før de handler. Det vil være bra for både lommeboken og miljøet, avslutter Torunn Nordbø, daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn.
5 enkle tips fra Opplysningskontorene i landbruket:
- Planlegg godt: Lag ukemeny og planlegg innkjøp. Skaff deg oversikt over hva du allerede har i kjøleskap og brødboks før du handler.
- Oppbevar maten riktig: Hold maten ved rett temperatur i egnet emballasje. Kjøleskapet skal holde mellom 2-4 grader og fryseren –18 grader.
- Bruk sansene: Se, lukt og smak for å vurdere om maten fortsatt er god. “Best før dato” og “siste forbruksdag” er ikke det samme.
- Organiser kjøleskapet: Hold orden i kjøleskapet slik at du får god oversikt og sørger for at den eldste maten blir brukt først.
- Spis opp restene: Rydd i kjøleskapet og fryser, og bruk opp restemat så ofte du kan.
Dette kaster vi mest av:
- Måltidsrester: 12,5 kg (31 %)
- Frukt og grønt: 8,8 kg (22 %)
- Brød og bakervarer: 7,3 kg (18 %)
- Kjøtt og fisk: 3,3 kg (8,2 %)
- Melk og meieriprodukter: 2,1 kg (5,2%)
