Elsertifikatordningen har gitt deg høyere strømregning, men nå kan det snu

Siden 2012 har norske husstander investert flere tusen kroner hver i fornybar energi gjennom elsertifikatordningen. I årene fremover kan vi høste av det, i form av lavere strømregning.

Siden 2012 har Norge og Sverige hatt et felles støttesystem for fornybar kraftproduksjon, kalt elsertifikatordningen.

Målsetningen til myndighetene i de to landene var å øke samlet produksjon av fornybar kraft med 28,4 TWh innen 2020, noe som tilsvarer mer enn halvparten av forbruket til alle norske husholdninger.

Nå melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at målet ble nådd fredag 24. mai.

Det ble dessuten bestemt under behandlingen av Energimeldingen i 2016 at det ikke skal settes nye mål for Norge i elsertifikatordningen etter 2020.

Hva har så dette med meg å gjøre, tenker du kanskje? Jo, alle strømkunder står nemlig for finansieringen av utbyggingen av fornybar kraft gjennom strømregningen.

Har du en spotpriskontrakt, er kostnaden til elsertifikater inkludert i det avtalte i påslaget eller i fastbeløpet du betaler til strømleverandøren din.

Har du en fastprisavtale eller en variabel prisavtale, inngår kostnadene til elsertifikater i den avtalte prisen, oppgitt i øre/kWh.

Les også: Så mye må strømprisen øke for at solcellepanel på taket skal bli lønnsomt

Annonse:

Slik regnes ekstrakostnaden ut

Størrelsen på denne ekstrakostnaden varierer etter hvor stor andel av forbruket det må kjøpes elsertifikater for og prisen på sertifikatene.

– Andelen har økt fra rundt tre prosent ved oppstart i 2012 og vil nå en topp på rundt 18 prosent til neste år. Deretter vil den reduseres sakte men sikkert frem mot 2035 når ordningen avsluttes i Norge, forklarer Tom Eirik Olsen, handelssjef i Ishavskraft, og legger til:

– I 2019 betaler vi for 17,1 prosent av forbruket vårt, noe som vil si at vi ved et årlig forbruk på 20.000 kWh må kjøpe sertifikater for 3420 kWh i år.

Når det gjelder prisen på sertifikatene, avhenger den av tilbud og etterspørsel.

– Enkelt sagt kan man si at prisen stiger ved høyere forbruk enn normalt, for eksempel ved en unormal kald og lang vinter. Prisene vil falle i perioder med høy produksjon, for eksempel om det blåser mye over tid, sier Olsen.

Ingrid Ueland, Seniorrådgiver i NVE, har ikke ønsket å spå prisutviklingen på elsertifikat fremover, utover at det avgjøres av markedet.

Les også: Dette bruker du mest strøm på hjemme

Har kostet en gjennomsnittsfamilie 3000 kroner

Pengenytt har regnet ut hvor mye du som strømkunde har betalt for elsertifikater siden oppstart av ordningen.

Beregningen viser at gjennomsnittskostnaden (inkludert moms) har gått fra 0,6 øre/kWh i 2012 til 3,0 øre/kWh i 2018. I enkelte måneder har kostnaden vært høyere og lavere enn dette.

Tallene er da beregnet fra elsertifikat omsatt hos Svensk Kraftmäkling (SKM).

Ved et årlig forbruk på 20.000 kWh har du betalt nesten 3000 kroner for elsertifikater de siste 7,5 årene, hvorav nesten 600 kroner av disse ble belastet i fjor. Se for øvrig stolpediagram til høyre.

– Allerede den 24. mai i år nådde vi offisielt målene for elsertifikatordningen. Det er fremdeles 9 TWh som er under bygging i Norge, noe som vil si at vi får et stort overskudd av elsertifikater i fremtiden og at prisene vil bli lave, sier Olsen i Ishavskraft.

– Dette har vært mulig blant annet fordi kraftprisene har vært høye, samtidig som den teknologiske utviklingen for utbygging av vindkraft har gjort utbygging av vindkraft lønnsomt uten elsertifikater. Det at det er lønnsomt å bygge ut uten elsertifikater, gjør at det ikke er behov for en utvidelse av ordningen for å sikre ny norsk fornybar produksjon, sier han videre, og legger til:

– Vi venter nå at det store overskuddet av sertifikater vil gjøre at prisene vil falle. I tillegg vil den avtakende kvotekurven etter 2020 også bidra til at kundene får stadig mindre effekt av elsertifikatene på sin regning.

Les også: Mer enn 740.000 husholdninger har variabel strømpris. Det koster dem dyrt

Ser for seg lavere pris på både elsertifikat og strøm

Selv om Norge ikke innfører nye mål under elsertifikatsystemet etter 2020, vedtok Sverige å øke sin fornybare kraftproduksjon frem til 2030 med 18 nye TWh.

Thomas A. Braathen, som gjennom rådgivningsselskapet Kompass Energi bistår små og store bedrifter med innkjøp av strøm, ser for seg følgende konsekvenser:

– Da det er et felles elsertifikat-system og nærmest fri flyt av kraft over grensene mellom Sverige og Norge, vil økningen av ny fornybar kraftproduksjon i en periode med begrenset etterspørselsvekst etter kraft, gi et generelt prispress på både elsertifikat og kraftpris i begge land.

Dette på tross av at økningen i målene og produksjonen hovedsakelig finner sted i Sverige.

– Energimyndigheten i Sverige (tilsvarende NVE i Norge, red.anm.) har så vidt meg bekjent estimert en reduksjon i kraftprisene på 3-9 øre/kWh med økningen på 18 TWh de neste ti årene, sier Braathen.

Les også: Prisen for installeringen av 2,9 millioner smarte strømmålere kom på ni milliarder kroner

Eventuell utfasing av «skitne» kraftverk kan holde strømprisen høy

– Dersom Norge også hadde innført nye mål og økt fornybar kraftproduksjon, ville prispresset vært større og trolig medført en enda større reduksjon i kraftprisen. At Norge ikke innfører nye mål vil derfor bidra til å opprettholde et høyere prisnivå på kraft, legger han til.

– Du mener med andre ord at vi strømkunder må se på de ørene vi har betalt i lovpålagte elsertifikat som en investering? At vi nå fremover får betalt gjennom økt samlet tilbud av kraft?

– Tja, dette er en kompleks materie. Kongstanken bak det europeiske kraftmarkedet er jo å benytte Nordens vannkraft som et slags grønt batteri. Med stadig flere utenlandskabler blir utvekslingen til Europa mer effektiv og det bli enklere å få til dette. Ønsket er at fornybar energi skal fortrenge kraft basert på fossilt brennstoff, svarer Braathen, 

– Hvis man samtidig med utbyggingen av ny fornybar energi faser ut «skitne» kraftverk, er det ikke sikkert at økningen i produksjon blir så stor som utbyggingen av ny fornybar produksjon skulle tilsi. Men for de neste ti årene har i allefall Energimyndigheten estimert en reduksjon i kraftprisene som en konsekvens av mer fornybar ved hjelp av elsertifikatene.

---

Dette er elsertifikater:

• Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder.
• Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen.
• Det er kraftleverandøren er pålagt å kjøpe elsertifikater, og du skal som forbruker ikke selv kjøpe elsertifikater.
• De kostnadene kraftleverandøren har ved kjøp av elsertifikater skal inngå i den på forhånd avtalte strømprisen.

Kilde: NVE

---

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Stor test avslører at du kan spare tusenlapper i gebyrer på å ta med riktig betalingskort til utlandet

Spår at vindkraftutbygging vil gi billigere strøm i Midt-Norge

Strømekspert om ny strømavtale til Coop-medlemmer: – Nesten for god til å være sann

Ordrene strømmer inn til leverandører av solcellepanel, og snart får de konkurranse fra Ikea

Nettleien din kan bli redusert med 2000 kroner i året fra 2025

Dyr euro kan bety 2000 kroner i økt strømregning