Når ekstremvær fører til stengte veier og togstrekninger, kan mange arbeidstakere få problemer med å komme seg på jobb. Det kan gi trekk i lønn.
Ekstremværet «Hans» har de siste dagene herjet over store deler av Sør- og Østlandet og ført til oversvømmelser, skred og store ødeleggelser i infrastrukturen. I noen kommuner har innbyggerne blitt oppfordret til å ta hjemmekontor.
– Arbeidsgivere tar kontakt med oss i Simployer og lurer på hva de skal gjøre når de har ansatte som ikke kommer seg på jobb, forteller juridisk rådgiver i Simployer Ragni Myksvoll Singh.
Det kan være ansatte som ikke får åpnet butikken i tide, bilmekanikere som ikke er tilstede når bilene kommer inn på verkstedet eller skiftarbeideren som ikke er på plass når kollegaen skal gå hjem.
Arbeidsgivere kan tilrettelegge
I utgangspunktet er det arbeidstakeren som selv må sørge for å være på jobb til avtalt tid. Også ved ekstraordinære forhold som ekstremvær, er det arbeidstaker som bærer risikoen for å komme på jobb til avtalt tid.
– Vårt råd til arbeidsgivere i denne situasjonen med «Hans» er å vise forståelse, tilrettelegge og sammen med arbeidstaker finne gode løsninger når arbeidstaker ikke klarer å komme seg til arbeidsplassen, sier Myksvoll Singh.
Arbeidstakers ansvar å planlegge
De samme utfordringene melder seg fra tid til annen når arbeidstakere blir hindret av for eksempel streik i tog- eller flytrafikk, snøvær etc.
– Arbeidsgiver må kunne forvente at arbeidstakerne følger med og planlegger for varslede problemer som kan gjøre det vanskelig å komme seg på jobb, og at arbeidstaker gir beskjed i forkant så langt det er mulig, sier Myksvoll Singh.
Når det kommer til slike ekstraordinære situasjoner, som ekstremvær, må arbeidsgiver likevel akseptere at en del arbeidstakere ikke klarer å komme på jobb til tiden, eller ikke kommer seg på jobb i det hele tatt.
Jobbe hjemmefra ved ekstremvær
For arbeid som det er mulig å gjøre hjemmefra, kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale hjemmearbeid de dagene ekstremværet pågår.
– Det er ikke noe krav om skriftlig avtale i henhold til hjemmekontorforskriften i de tilfeller arbeidstaker kortvarig eller kun sporadisk jobber hjemmefra. Men det er mange som ikke har arbeid som kan gjøres hjemmefra, og da handler det om å snakke sammen og finne gode løsninger, sier Myksvoll Singh.
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan for eksempel avtale en lønnet eller ulønnet permisjon eller at arbeidstakeren kompenserer for fraværet ved å jobbe inn fraværet på et annet tidspunkt.
Må ikke betale lønn
Det er arbeidstaker som bærer den økonomiske risikoen for å komme på jobb i tide.
– Når arbeidstakeren kommer for sent på jobb eller ikke kommer i det hele tatt, er ikke arbeidsgiver rettslig forpliktet til å betale lønn for tiden vedkommende ikke er til stede. Det gjelder også selv om det legges til grunn at arbeidstakeren uforskyldt kommer for sent eller ikke kommer i det hele tatt, sier Myksvoll Singh.
Arbeidsgiver kan her holde tilbake lønnen. Er lønnen allerede utbetalt, må arbeidsgiver og arbeidstaker inngå skriftlig avtale for å kunne trekke tilbake lønn. Om arbeidstaker bør holde igjen lønn må imidlertid vurderes konkret, og i slike tilfeller kan det være fornuftig å vurdere om det gis en lønnet permisjon.
Ikke naturlig å bruke advarsel
Simployers rådgiver sier det ikke vil være å se på som et brudd på arbeidsavtalen å komme for sent på grunn av forhold utenfor arbeidstakerens kontroll.
– Det vil være ytterst sjelden at det er naturlig å gi en advarsel til arbeidstakere som kommer for sent på jobb av slike grunner. Det måtte være i svært sjeldne tilfeller hvor man for eksempel mistenker at arbeidstakeren misbruker situasjonen for bevisst å komme for sent på jobb, eller hvor arbeidstakeren gjentatte ganger kommer for sent på grunn av dårlig planlegging, sier Myksvoll Singh.
