Regjeringen fremmet i dag flere tiltak for å redusere veksten i bruk av kredittkort og forbrukslån. Årsaken er en bekymring for at mange flere, spesielt unge mennesker, skal havne i luksusfellen på grunn av høy gjeldsbyrde.
– Kredittkort og forbrukslån kan gi økonomisk frihet, men det er mange som opplever for aggressiv markedsføring, og for mange havner i en gjeldsfelle. Regjeringens tiltak vil bidra til at markedet fungerer bedre, sier finansminister Siv Jensen (FrP) i en pressemelding.
Ett av tiltakene var at Finansdepartementet fastsatte en forskrift om fakturering av kredittkortgjeld. Forskriften pålegger finansforetakene å fylle ut samlet utestående kreditt i beløpsfeltet på fakturaen.
– Det er viktig at kundene får god nok informasjon om hvor mye gjeld de har, og hvordan de kan nedbetale den. Dersom man ønsker å utsette betalingen av deler av gjelden, skal det være et aktivt valg fra kunden selv, sier finansministeren.
Forskriften, som også krever at finansforetaket skal gjøre kunden kjent med hvilke kostnader det er ved å utsette hele eller deler av nedbetalingen, trer i kraft straks. Finansforetakene skal senest ha tilpasset seg forskriftens krav innen 15. juni 2017.
Forbruksgjelden i Norge er nå på cirka 90 milliarder kroner, og den vokste med 15 prosent i 2016, ifølge tall fra Finanstilsynet.
Det er særlig unge som får problemer med forbruksgjeld. Resultatet av gjeldsproblemer kan bli ødelagt privatøkonomi, ødelagte familier og helseproblemer.
Les også: Dette svarer Skatteetaten på våre vanligste spørsmål om skattemeldingen
Annonse:
Ny gjeldsinformasjonslov
I dag er det enkelt å skaffe seg forbrukskreditt, ikke bare fra én långiver, men fra flere.
Solveig Horne. Foto: Ilja C. Hendel
Årsaken er at de ulike långiverne ikke vet hvor mye forbruksgjeld kunden har fra før. Dermed er det vanskelig å gjøre en korrekt kredittvurdering, og kunden får kanskje innvilget et større lån enn det som er forsvarlig.
– Det må bli slutt på at finansforetak bevilger kundene for mye forbrukskreditt. Og det skal heller ikke være mulig å få innvilget mer kreditt enn man kan håndtere, ved å ikke opplyse om hvilke forbrukslån og kredittkort man har fra før. Det er noe galt når folk med en vanlig økonomi kan ta opp 1,5 million forbrukslån på én time, sier forbrukerminister Solveig Horne (FRP).
Regjeringen vil derfor i morgen legge frem et forslag til lov om gjeldsinformasjon, tidligere omtalt som gjeldsregister. Det vil gi bankene oversikt over folks totale gjeld, også den usikrede.
– Gjennom den nye gjeldsinformasjonsloven åpner vi nå for en løsning som bidrar til at banker og andre finansforetak kan foreta mer korrekte kredittvurderinger og få informasjon i sanntid, slik at forbrukslån og annen kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen, sier Horne.
Den nye gjeldsinformasjonsloven blir sendt til Stortinget i morgen 5. april, og vil etter planen tre i kraft 1. november 2017.
Les også: Skattekalender for 2017: Her er alle de viktigste datoene
Forskrift om markedsføring
Regjeringen fremmer dessuten en ny forskrift om markedsføring av kreditt, som et tiltak for å forebygge gjeldsproblemer.
Per-Willy Amundsen (FRP). Foto: Torbjorn Tandberg/ KRD
Særlig er det grunn til å sette en stopper for aggressiv markedsføring, mener justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP).
– Markedsføring av forbrukslån må skje på en ryddig måte. Regjeringen vil bidra til at færre presses til å ta opp usikret lån eller kreditt som kan bli en belastning resten av livet, sier han.
I forskriften står det blant annet at finansieringsselskap ikke kan fremheve rask kreditt og enkle søknadsprosesser i sin markedsføring. Dessuten skal tilleggsfordeler og kredittvilkår vies like stor plass.
Regjeringen vurderer også ytterligere tiltak for å bidra til at forbrukslånsmarkedet skal fungere bedre.
I Finansmarkedsmeldingen 2016-2017 som legges frem for Stortinget i morgen, gis det en bred omtale av markedet for forbrukslån og tiltak som det arbeides med.
Les også: 10 tips om boligskatten i skattemeldingen
Får støtte fra Finans Norge
Gjeldsregister har vært diskutert i lenge, og tanken om et mulig gjeldsregister har vært gjenstand for høring i tre omganger gjennom en tiårsperiode.
– Vi har ventet lenge, og håper at vi nå har tatt et langt skritt nærmere å få etablert gjeldsregisteret, uttaler Evy Ann Hagen i Finans Norge i en melding.
Finans Norge støtter også en forskriftsfesting av krav til fakturering av kredittkortgjeld, og er positive til strengere regler om markedsføring av forbrukslån.
– Finansnæringen har selv nylig lansert en bransjenorm om samme tema. Regjeringens forslag ivaretar hensynet til å beskytte forbrukerne samtidig som forbrukerne ikke fratas mulighetene til forsvarlig bruk av gode og hensiktsmessige produkter. Finansministeren understreket på dagens pressekonferanse at kredittkort og forbrukslån er gode produkter, som benyttet på riktig måte er et gode for forbrukerne, sier Hagen.
Les også: Neste skoleår kan du få 5108 kroner i ekstra studiestøtte
Forbrukerrådet er ikke like begeistret
Forbrukerrådet mener derimot at Regjeringens offensiv i markedet for forbrukslån ikke går langt nok for å stanse aggressiv markedsføring.
Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet
– Vi er skuffet over at det beste forslaget til forskrift for god kredittmarkedsføring ikke nådde opp, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, i en melding.
Ny forskrift innebærer at det ikke skal fremheves hvor lett tilgjengelig forbrukslån kan være. Han tenker da blant annet på at butikkene, uten sakkyndige selgere, pusher kreditt.
– Det holder ikke bare å mene at markedsføring av forbrukslån må skje på en ryddig måte – uten at vi får tilstrekkelige tiltak i loven. Altfor mange nordmenn rammes av aggressiv markedsføring, noe som særlig går utover sårbare forbrukere, sier Jensen.
Forbrukerrådet er positive til ny forskrift for hvordan kredittkortselskapene skal fakturere kundene sine, og at nødvendig regelverk for å etablere et gjeldsregister i Norge kommer på plass.
Les også: Så mye tjente du på å ha boliglån i fjor
Les også: Husbanken: Bostøtten skal nå bli mer treffsikker
Les også: 15.120 kroner mer i engangsbeløp til nybakte foreldre
Les også: Populære strømselskaper, eller likegyldige forbrukere? (annonsørinnhold)
Fakta om forbrukslån:
- Forbrukslån, altså usikret gjeld til forbruker, herunder kredittkort, utgjorde rundt 90 milliarder kroner ved utgangen av 2016. Dette utgjorde om lag tre prosent av husholdningenes samlede gjeld.
- Norges Bank har anslått at gjennomsnittlig rente på forbrukslån har vært over 12 prosent siden 2008, og betaling av renter på forbrukslån står for om lag 12 prosent av husholdningenes renteutgifter i 2016 (Kilde: Finansiell stabilitet 2016).
- Samlet årsvekst i forbrukslån til norske husholdninger var om lag 15 prosent i 2016. Til sammenligning har veksten i samlet gjeld i husholdningene ligget rundt seks prosent.
- Kredittkortlån utgjorde ved utgangen av 2016 om lag 55 prosent av forbrukslån til norske husholdninger. Rundt 70 prosent av kredittkortlånene var rentebærende ved utgangen av 2016.
- Mislighold og tap på forbrukslån er høyere enn for andre typer lån til privatpersoner. Utlånstapene på forbrukslån har gått opp fra 0,4 prosent av utlånsvolumet ved utgangen av 2015 til 1,5 prosent av utlånsvolumet ved utgangen av 2016. Brutto mislighold har i samme periode økt fra 5,0 til 5,2 prosent.
Kilde: Finanstilsynet