Dette er lekkasjene fra statsbudsjettet for 2021

Onsdag legges presenteres forslaget til neste års statsbudsjett, men allerede nå vet om noen ting som kommer. Bildet viser finansminister Jan Tore Sanner på besøk i Trondheim 5. august i år. Foto: Kenneth Hætta/ Finansdepartementet

Onsdag 7. oktober skal regjeringen legge frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021. Allerede nå er det klart at det blant annet blir foreslått endringer i sukkeravgiften, BSU-ordningen og skattefrie gaver fra arbeidsgiver.

Saken oppdateres fortløpende frem til onsdag

I morgen klokken 10.00 legger regjeringen Solberg frem sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2021.

Foreløpig har det kommet følgende lekkasjer fra budsjettet som kan få betydning for din privatøkonomi:

Avgiftskutt på lettbrus og -saft

Regjeringen vil endre den omstridte sukkeravgiften, slik at den vil øke jo mer sukker det er i produktet.

Forslaget betyr at prisen på både sukkerreduserte og sukkerfrie produkter, som blant annet brus og saft, reduseres fra og med 1. juli neste år.

Har produktet bare kunstig søtningsstoff, settes avgiften ned fra 3,63 til 2,54 kroner literen, ifølge E24.

Det utgjør i så fall et avgiftskutt på 30 prosent.

Drikkeprodusenten Ringnes er svært positive til den nye modellen, og omtaler den i en pressemelding som en seier for logikken og folkehelsen.

Les også: Finansministeren åpner opp for utradisjonelle skattefrie julebordløsninger i år

Du kan få dyrere skattefrie gaver fra arbeidsgiver

Beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver foreslås økt fra 2000 til 5000 kroner, melder VG.

Eksempler på skattefrie gaver som bedrifter kan gi sine ansatte er abonnement på treningssenter, julegaver og vaksiner, gitt at gaven gis til alle.

Regjeringen vil at den samlede grensen for skattefrie gaver og personalrabatter økes fra 10.000 til 13.000 kroner i neste års statsbudsjett. I år kan du maksimalt få 8000 kroner i personalrabatt skattefritt.

Personalrabatter kan gis på varer og tjenester som arbeidsgiveren selv omsetter, og inkluderer også rabatter du får fra arbeidsgivers forretningsforbindelser.

NB: Fra 1. januar 2019 er hovedregelen at alle naturalytelser skal verdsettes til omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet. Dette gjelder ikke for personalforsikringer, som skal verdsettes til arbeidsgivers kostpris.

Les også: Slik oppretter du en gyldig og dekkende fremtidsfullmakt

Nye BSU-regler

BSU er en spareform for deg som er under 34 år. Du kan spare inntil 25.000 kroner i året og du kan trekke fra inntil 5000 kroner i året på skatten. Totalt sparebeløp er 300.000 kroner, eksklusive renter.

I dag er det slik at mange av de som kjøper bolig unnlater å bruke disse pengene i oppgjøret, i den hensikt at de kan fortsette å bruke spareordningen videre.

Dette tillater dagens regler, men fremover vil regjeringen at du ikke skal få skattefradrag etter at du har kjøpt din første bolig.

Annonse:


– Hvis du klarer å kjøpe bolig uten å bruke penger fra BSU-kontoen, er det er det sikkert fint og flott å kunne bruke den til sparing. Men det er ikke det vi skal subsidiere. Hele poenget med ordningen er å hjelpe unge til å kjøpe sin første bolig, sier Unge Høyre-leder Sandra Bruflot til VG.

Regjeringen foreslår dessuten at det maksimale årlige beløpet du kan spare på BSU økes fra 25.000 til 27.000.

Det betyr i så fall at det maksimale skattefradraget du kan få hvert år økes til 5400 kroner, gitt at fradragssatsen fortsetter å være 20 prosent.

Les også: Pensjonert diakon Edward (84 år) ble garantert en trygg investering, men tapte 73 prosent på 12 dager

Billigere SFO til lavinntektsfamilier

Regjeringen ønsker dessuten å bruke 157,7 millioner kroner til billigere SFO for lavinntektsfamilier.

Pengene skal blant annet gå til utvidelse av ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til også å gjelde tredje og fjerde trinn, melder NTB.

Det skal også settes av penger til gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

Les også: Ny mobilapp gir deg oversikt over sterkt nedprisede varer før du går inn i en butikk

Vil satse videre på fritidskort til barn

I 2019 besluttet regjeringen å bruke ti millioner kroner på et pilotprosjekt for fritidskort til barn i Arendal og Vadsø.

Det skal gi barn og unge i alderen 6 til 18 år muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt.

Gjennom ordningen får forsøkskommunene tildelt 800–1000 kroner per barn per halvår, pluss støtte til administrasjon og utvikling.

I tillegg til Arendal og Vadsø, har følgende kommuner fått teste ut fritidskort i år: Asker (sone 03 Asker sentrum), Fauske, Halden, Haugesund, Kvam, Namsos, Oslo (bydel Grorud), Skien (Kongerød/ Klyve, Gulset, Gimsøy og Sentrum/ Mæla), Stor-Elvdal og Tromsø (sentrum, Stakkevollvegen og Stakkevollan).

I 2021 ønsker regjeringen å bruke totalt 180 millioner kroner på ordningen, opp fra 45 millioner i år.

Les også: Flere tusen husstander og bedrifter får nytt postnummer 1. oktober

Engangsstøtten til nybakte foreldre økes

Det foreslås videre at engangsstøtten, som gis til nybakte foreldre uten rett til foreldrepenger, økes med 5580 kroner fra 84.720 til 90.300 kroner.

Denne satsen var for øvrig på 63.140 kroner i 2018 og 83.140 kroner i 2019.

For å ha rett til foreldrepenger må du ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødsel, noe for eksempel ikke alle studenter har.

Les også: Skattekortendringer kan gi deg for høyt skattetrekk

Frikortgrensen økes

I år kan studenter og skoleungdom tjene inntil 55.000 kroner uten å betale skatt.

Til neste år vil regjeringen sette opp frikortgrensen til 60.000 kroner, ifølge NTB.

825 millioner ekstra til jobbtiltak og 500 millioner mer til Nav

Regjeringen ønsker å bruke 825 millioner kroner ekstra på arbeidsmarkedstiltak neste år. I tillegg kommer 500 millioner mer til Navs koronahåndtering, skriver Aftenposten.

Målet med den midlertidige ekstrapotten til Nav er at etaten skal kunne gi folk den hjelpen de trenger, når de trenger den og uten for lange saksbehandlingstider.

Samtidig vil altså regjeringen å bruke 825 millioner mer på tiltak som skal hjelpe personer utenfor arbeidslivet ut i jobb. Dette kan gi om lag 7000 tiltaksplasser.

Økt satsing på slike tiltak kan bidra til at flere kommer seg raskere i jobb og motvirke at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå, håper arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H).

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Huseier åpnet ikke Digipost – Må ut med 800.000 kroner i tvangsmulkt til kommunen

Politiet advarer mot svindlere som stjeler ansattes lønnsutbetalinger

Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav

Vurderer du å lease bil? Her er syv typiske feller

Dette skjer om du overfører penger til feil konto