Skattemeldingen endres noe fra år til år, men en av de viktigste endringene de siste årene er kanskje at post 5.0 «tilleggsopplysninger» ble fjernet fra og med skattemeldingen for 2017.
I post 5.0 i skattemeldingen kunne du tidligere skrive en kommentar eller komme med tilleggsinformasjon til Skatteetaten.
Marta Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør for brukerdialog i Skatteetaten. Foto: Skatteetaten
– I skattemeldingen fra og med inntektsåret 2017 er det ikke et eget merknadsfelt for å skrive inn fritekst, bekrefter Marta Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør for brukerdialog i Skatteetaten, til Pengenytt.
– Hva var årsaken til at post 5.0 ble fjernet?
– Ny skatteforvaltningslov som ble innført i 2017 sier at det er den enkelte som selv skal fastsette riktig grunnlag for skatten. Det er opprettet flere poster slik at opplysninger kan føres på riktig sted i skattemeldingen. Dette bidrar til mer presis informasjon slik at skatteberegningen kan bli korrekt, svarer hun.
– Merknadsfeltet ble ofte brukt til å oppgi opplysninger om inntekter, fradrag, formue eller gjeld som enten allerede var eller skulle vært ført i en egen post i skattemeldingen, tilføyer hun.
Les også: Slik sjekker du skattemeldingen steg for steg
Kan sende med vedlegg
Hvis du er usikker på hvordan noe skal føres i skattemeldingen, kan du sjekke Skatteetatens nettsider eller ta kontakt for å få hjelp til å gjøre det riktig, opplyser divisjonsdirektøren i Skatteetaten.
Hun kommer også med en trøst til dem som fortsatt føler for å forklare poster mer utfyllende:
– I den grad du har behov for å gi Skatteetaten utfyllende opplysninger utover å føre korrekt beløp i postene i skattemeldingen, har du mulighet til å sende et vedlegg til skattemeldingen, tipser Gjengedal om.
Les også: Skattekalender for 2019: Her er alle de viktigste datoene
Har hatt betydelig effekt
Da post 5.0 ble fjernet fryktet Stig Flesland i Skattebetalerforeningen at mange ville synes at muligheten for vedlegg ble for tungvint og dermed ville droppe det.
– Vi synes det er uheldig at punktet er fjernet fordi man kan ha behov for å forklare valgene man tar. Man har jo også plikt til å begrunne hvorfor man har gjort som man har gjort. I verste fall risikere man jo å bli straffet hvis man ikke gir nok informasjon til Skatteetaten, uttalte han til NRK i fjor.
Annonse:
Han fikk rett i sin spådom om at mange ville droppe vedlegg.
– Det var totalt sett en nedgang på 134.000 i levering av tilleggsopplysninger i skattemeldingen i fjor. For de som leverte skattemeldingen på papir var nedgangen på 23.000, sier Gjengedal i Skatteetaten, og legger til:
– Den reelle økningen i vedlegg var på 36.000. Dette innebærer at 21 prosent av de som leverte merknad for 2016, leverte vedlegg i stedet for 2017.
Skatteetaten er tydelig fornøyde med disse tallene.
– Endringen har hatt betydelig effekt. Det er færre som leverte tilleggsopplysninger som ikke var nødvendig for riktig fastsetting, for eksempel fordi det allerede står oppført i den aktuelle posten, sier Gjengedal.
Les også: I år mottar 280.000 en helt ny skattemelding
Mener dagens løsning er et steg tilbake
Stig Flesland i Skattebetalerforeningen. Foto: Bo Mathisen
Flesland i Skattebetalerforeningen står fortsatt på sitt.
– Jeg mener fortsatt det samme som i fjor: Det må være enkelt for de som leverer skattemeldingen å levere riktige og fullstendige opplysninger. Vi som skattebetalere er pålagt å levere riktige og fullstendige opplysninger, og etter min mening må Skatteetaten derfor legge til rette for at dette kan gjøres på en best mulig måte, sier han til Pengenytt, før han legger til:
– Å bruke post 5.0 til å skrive inn opplysninger gjorde det enkelt for skattyter. Å tvinges til å legge ved vedlegg er ikke like enkelt, og dermed mener jeg at dagens løsning er et steg tilbake.
– Men er det ikke en vinn-vinn-situasjon for alle parter at post 5.0 nå er borte, ettersom kun én av fem som brukte post 5.0 leverte vedlegg?
– Endringen har vært til det bedre for arbeidsmengden til Skatteetaten, de har fått færre vedlegg eller tilleggsopplysninger å lese, men det er ikke det samme som at det er bra for skattyter. Å kalle det vinn-vinn for begge parter er derfor feil, svarer Flesland.
– Skatt kan være vanskelig for mange, og jeg skjønner veldig godt at mange derfor har et behov for å forklare hvorfor de har ført inn i skattemeldingen nettopp det de har ført inn. Skatteetaten ser på det som dobbeltarbeid, jeg ser på det som at skattyter med dette er fratatt en enkel måte å gi tilleggsopplysninger på, avslutter han.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Dette er de viktigste endringene i årets skattemelding
Slik fikser du skatten på aksjer og fond
Sikkerhetssjefen i Skatteetaten: – Ikke la deg lure
Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet
Dette svarer Skatteetaten på de vanligste spørsmålene om skattemeldingen
