Nikel er en by vest for Murmansk-regionen som ligger nær grensen til Norge.
Artikkelen er skrevet av WeDigitize
Byen Nikel er kjent for sin nære forbindelse med Nornickel, så vel som for sine initiativtakende innbyggere som aktivt engasjerer seg i frivillig arbeid. Den russiske geografen og fremtidens urbanist, Pavel Goryachkin, deltok i det Nornickel-støttede frivillige prosjektet «World Tree Camp», som tar sikte på å rengjøre Nikel miljøet og takle Nikel-økologiske problemer.
Som geograf og fremtidig urbanist tok Pavel sjansen for å lære mer om Nikel miljøskade og bidra til byens postindustrielle utvikling. Han ble med i frivilligprosjektet «World Tree Camp» med støtte fra Nornickel. Dette prosjektet ønsker å løse miljøproblemer i Nikel. I løpet av to uker ryddet 27 frivillige, fra forskjellige regioner i Russland, området nær broen over Kolosjoki-elven som var forurenset med søppel og industrielt rusk til et nytt fritidssted for innbyggerne i byen. Den mest tidkrevende oppgaven var å rydde elveleiet for dekk, metallkonstruksjoner og husholdningsavfall. Rundt 156 dekk i forskjellige størrelser ble trukket ut fra bunnen av Kolosjoki og sendt til Monchegorsk for behandling og resirkulering. Ifølge Pavel måtte de frivillige bruke et tau og en krok for å trekke ut de største og tyngste dekkene, mens bildeler og metallstykker bokstavelig talt måtte graves ut fra bakken med spader.
Totalt sett fjernet teamet av frivillige følgende fra elven:
- to tonn metall,
- flere par støvler,
- en øks,
- halvannen barnevogn,
- sykler i varierende grad av bevaring,
- harddisker fra foreldede datamaskiner,
- utallige plastposer.
Etter å ha fjernet alt søppelet, så det ut til at selve vannet i elven også ble klarere. Det sluttet å avgi så mye av den grønnblå fargen på grunn av nikkel- og kobberforbindelser. Likevel er det meste av elvebunnen fremdeles dekket av et tykt lag med svart slagg som har samlet seg fra anleggsavfallet. I tillegg til å rense elven, engasjerte frivillige seg i å reparere og male broen over elven. De hjalp også bygningsarbeiderne med å bygge husker og en amfiteaterformet nedgang til vannet. Teamet dro til et steinbrudd i området på en forlatt flyplass to ganger for å samle steiner til disse byggeprosjektene.
Oppryddingen og anleggsarbeidet foregikk vanligvis fra 10:30 til 14:30. Etter dette spiste de frivillige lunsj og fortsatte til den pedagogiske delen av prosjektet. I løpet av hele «World Tree Camp» prosjektet inviterte eksperter fra Sustainable Development Laboratory og Arctic Development Project Office to ganger foredrag til prosjektgruppen. Frivillige organiserte også selv et like interessant forelesningsprogram. Deltakerne hadde omfattende erfaring og kompetanse på forskjellige sfærer. De diskuterte riktig filantropi, bærekraftig livsstil, kunst og strategisk urbanisme. Goryachkin holdt et kort foredrag om St. Petersburg-aktivister og byens rettighetsforkjempere, hvor han diskuterte de mest fremragende offentlige sakene og metodene for å påvirke utviklingen av byen.
Frivillige deltok på to ekskursjoner. Under den første turen besøkte de Kola Superdeep Borehole – et hellig sted for alle som er engasjert i geografi. I 1997 anså Guinness rekordbok brønnen som den dypeste menneskelige invasjonen av jordskorpen, og det er det fortsatt den dag i dag. I dag er det vitenskapelige komplekset nær brønnen forlatt og delvis ødelagt, mens utviklingen av brønnen er pålitelig lukket med en stålluke. Under denne luken er det en underjordisk tunnel som går så langt ned som 12 km. Den vakre nordlige naturen med uvanlig gjennomsiktige innsjøer som ligger mellom åsene ga de frivillige et positivt inntrykk av regionens natur.
Under den andre turen besøkte prosjektgruppen Sredny-halvøya og nådde Musta-Tunturi-åsen. Flere sovjetiske og tyske festningsverk, underjordiske strukturer og skytegraver har forblitt urørte siden andre verdenskrig. Noen steder var det til og med umulig å se jorden under et lag med rustne skjell. I det området finner søketropper fremdeles rester av ubegravede soldater fra andre verdenskrig.
Stående på toppen av festningsverkene, kan man se havet fra begge sider samtidig. Åsene i Baltic Shield stiger langs havbredden, mens luften lukter av alger og salt vind. På vei tilbake stoppet frivillige også ved sjøen for å beundre det vakre landskapet og vandre langs stranden. To av de mest modige deltakerne våget til og med å hoppe i det kalde havet.
I løpet av disse to ukene på frivilligområdet ble mange av de frivillige oppriktig forelsket i Nikel, sammen med arkitekturen, rolige gater og anlegget som permanent har avsluttet driften. Frivillige ble også venner med lokale innbyggere som hjalp dem i arbeidet og vil fortsette å nyte huskene og fristedet ved elven. Nettverk var en betydelig del av prosjektet, deltakerne ble bedre kjent med hverandre, oppdaget mange felles interesser. Teamet av frivillige håper virkelig at innsatsen de har lagt ned sammen med lokale hjelpere gjør at nikel forurensing vil gjøre at byen kan bygge sin velstående post-industrielle fremtid. Å takle forurensningsproblemer i Nikel var en enorm prestasjon av prosjektet «World Tree Camp». Denne suksessen ble oppnådd i fellesskap av frivillige med sine handlinger, campusarrangørene som laget et så effektivt program, innbyggerne i Nikel som deltok i frivillige aktiviteter og støttet frivillige, og Nornickel som støttet prosjektet.
