En boligkjøper med en normal inntekt har kun råd til å kjøpe én av hundre boliger som omsettes på det sentrale Østlandet.
På Arendalsuka i går presenterte Eiendom Norge og Eiendomsverdi AS sykepleierindeksen for første halvår 2021.
Den måler hvor stor andel av de omsatte boligene i utvalgte byer en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe. I analysen blir det sett bort fra egenkapital, det vil si at kjøpet lånefinansieres 100 prosent.
Sykepleieryrket er valgt fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, og fordi den er lite konjunkturavhengig.
Dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene i en by, er boligprisene i byen lave. Dersom sykepleieren ikke kan kjøpe noen av boligene i en by, er det i motsatt fall problematisk dyrt.
– Utviklingen i indeksen i første halvår 2021 viser at muligheten for å bli boligeier for vanlige lønnsmottakere i Norge er blitt ytterligere redusert. Boliger tilgjengelig for sykepleieren går ned i alle byer i Norge, sier analyse- og modelldirektør Anders Francke Lund i Eiendomsverdi AS, i en pressemelding.
Saken fortsetter under annonsen:
De viktigste komponentene i indeksen, bortsett fra inntekt og boligpris, er rente og kredittregulering.
– De reduserte utlånsrentene har ikke kommet sykepleieren til gode på grunn av gjeldgradsbegrensningen i boliglånsforskriften. Andelen boliger en sykepleier har mulighet til å kjøpe synker i takt med at boligprisene har økt ytterligere gjennom første halvår, sier han.
Gjennomsnittlig årslønn til en sykepleier ligger nå på rundt 600.000 kroner.
En typisk sykepleier, med 200.000 kroner i studielån, kan låne 2,8 millioner kroner til boligkjøp, når boliglånsforskriften og normal norsk bankpraksis legges til grunn.
Les også: Ny analyse viser at nesten hver fjerde boligeier selger med tap
Problematisk høye boligpriser på Østlandet
Indeksen viser at det nå er nær umulig for folk med vanlige inntekter å kjøpe bolig på det sentrale Østlandet.
– Bare én til tre prosent av boligene på det sentrale Østlandet var det mulig for en sykepleier å kjøpe i første halvår 2021, sier Francke Lund.
Det er i Asker og Bærum situasjonen er verst, hvor en singel sykepleier kun kan kjøpe 1,1 prosent av boligene som blir omsatt.
Utover Østlandsområdet er det Tromsø som har lavest tilgang til boligmarkedet. Sykepleierindeksen der er 12,7 prosent.
– I de andre store byene i Norge, henholdsvis Trondheim, Stavanger m/omegn og Bergen er andelen betydelig høyere, henholdsvis 22,8, 29,4 og 25,8 prosent, forteller Francke Lund.
I Ålesund, Kristiansand og Porsgrunn/Skien er tallet mellom 47 og 57, og da er det vanskelig å argumentere for at boligprisene er høye, relativt til inntekt og rentenivå.
Les også: Hytteprisene steg med hele 12,6 prosent i første halvår 2021
Forventer høyere renter og mer boligbygging
Boligprisutviklingen har allerede begynt å flate ut, og det er godt nytt for sykepleieren. Men det er også varslet høyere renter de neste årene.
– Høyere renter vil gi mer moderat prisutvikling i boligmarkedet, men også høyere lånekostnader. Derfor venter vi at sykepleierindeksen vil stabilisere seg på dagens nivå fremover, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge i meldingen.
– Renten er svært viktig for utviklingen i boligmarkedet, men på både kort og lang sikt er det boligtilbudet som avgjør, fortsetter han, og legger til:
– På grunn av høyt nyboligsalg den siste tiden, vil vi få økt boligbygging i årene fremover. Det er bra, men det må ikke bli en hvilepute for kommunene. Bolig er en vare det tar lang tid å frembringe. Derfor må myndighetene ha full oppmerksomhet på reguleringsreserve og effektive byggeprosesser.
Lauridsen ønsker at kommunene skal kjøpe i nye prosjekter og områder, samt fjerne dokumentavgiften og urettferdige rabatter i formueskatten, for å øke boligbyggingen og gjøre det lettere å bli boligeier.
Les også: Eldre ektepar fikk bud på 6,35 millioner kroner for småbruk. Blir tvunget til å selge til halv pris
Utvikling over tid
Bolig har blitt mindre tilgjengelig i alle utvalgte byer de siste 18 månedene.
Historisk har byene fulgt hverandre tett, men med tre klare unntak: Stavanger og omegn fra 2007 til 2014, Oslo etter 2014 og Kristiansand etter 2011.
I Stavanger viser indeksen at en singel sykepleier hadde råd til én av 100 boliger i 2013, mens tilsvarende tall har vært 30 av 100 boliger i 2021.
I Oslo har indeksen falt fra elleve av 100 boliger i 2013 til én av 100 i 2021.
Boligvalgfriheten for sykepleieren har altså gått ned på tross av økt boligbudsjett. Det kommer av at boligprisene har vokst raskere enn boligbudsjettet. Oslo var ikke i noen særstilling frem til 2014.
At indeksen er på et bunnivå på tross av lave renter, er et tankekors, ifølge Eiendom Norge. Innføringen av maksimal gjeldsgrad har halvert valgfriheten for sykepleieren i Oslo og ført til et varig negativt skift for Oslo.
I Trondheim, Bergen og Tromsø har boligprisene økt siden 2014, men valgfriheten for sykepleieren har økt fordi økningen i boligbudsjettet har vokst mer enn boligprisveksten.
En svakhet med indeksen et at den kun måler andel boliger sykepleieren har råd til, men tar ikke hensyn til at de aktuelle boligene kan ha endret kvalitet over tid.
For å illustrere med et tenkt eksempel: La oss anta at alle boliger omsatt i 2005 var på 100 kvadratmeter, og alle boliger omsatt i 2020 var på 50 kvadratmeter. Videre antar vi at indeksen var på ti prosent både i 2005 og 2020. I så fall vil sykepleieren bare kunne kjøpe halvparten av kvadratmetere i 2020, uten at indeksen tar hensyn til det.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Nye regler kan føre til betydelig mindre innskudd på BSU
Disse bankene gir deg den beste BSU-renten
Her er tipsene dersom du frykter at arveavgiften blir gjeninnført
Boligselger må trolig punge ut 100.000 kroner etter å ha oppgitt for lavt strømforbruk
Ny nettleie vil straffe deg som bruker mye strøm på en gang
Strømekspert om ny strømavtale til Coop-medlemmer: – Nesten for god til å være sann