Regjeringen foreslår endringer i Skatteklagenemndas arbeidsform for å bøte på problemer med lang saksbehandlingstid og store restanser. – Regnskap Norge er kritisk til de foreslåtte endringene. De vil etter vår vurdering innebære svekkelse av skattyternes rettssikkerhet. Samtidig vil de i liten grad løse problemet med restansesituasjonen, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Regjeringen foreslår i en høring endringer i skatteforvaltningsforskriften for å bedre saksflyten og saksforberedelsen i Skatteklagenemnda. Nemnda er klageinstans blant annet for klagesaker på under 25 000 kroner, og klager på vedtak om tvangsmulkt.
– Det er allment kjent at Skatteklagenemndas hovedutfordringer er restanser og lang saksbehandlingstid. Endringsforslagene vil i liten grad løse dette. Underbemanningen i sekretariatet har vært et problem siden innføringen av Skatteklagenemnda. Men i stedet for å bemanne opp har man valgt andre løsninger, som å flytte visse saker over til Skattedirektoratet, sier Rune Aale-Hansen.
Statistikk for årene 2019–2021 viser at mer enn hver tredje sak ble meldt opp til behandling i stor avdeling – som følge av uenighet i alminnelig avdeling eller fordi minst ett nemndsmedlem krevde det. Av disse sakene var det hele 14 prosent som fikk endret resultat etter behandlingen i stor avdeling.
– I et rettssikkerhetsperspektiv er det uholdbart at så mange av dissens-sakene blir negativt berørt av forslaget til forskriftsendring. Disse sakene får sannsynligvis ikke medhold ved den nye ordningen. Satt på spissen kan vi si at disse ofres for at staten skal spare ett, eller maks to, årsverk, sier Regnskap Norge-sjefen.
Regjeringen foreslår å endre «at alminnelig avdeling treffer avgjørelser «ved enighet»», til at de treffes «ved alminnelig flertall». Videre foreslår den å oppheve bestemmelsen om behandling av saker i stor avdeling der det ikke oppnås enighet i alminnelig avdeling eller minst ett medlem krever det.
– Det er ikke første gang problemene med restanser og lang saksbehandlingstid foreslås løst gjennom endringer som i praksis utvanner skattyternes rettssikkerhet. Dette skjedde også i 2018, ved flyttingen av behandlingen av såkalt mindre ikke-prinsipielle klagesaker til Skattedirektoratet, forteller Aale-Hansen.
– Regnskap Norge var den gang kritisk til fragmenteringen av klagebehandlingen som dette innebar, og vi anså endringen som et forsøk på å løse restansesituasjonen ved å reversere hele formålet med egen Skatteklagenemnd. De nye foreslåtte forskriftsendringene forsterker dette.
Behovet for økt kapasitet
– Etter vår vurdering må myndighetene se på andre løsninger som har mindre negative konsekvenser for skattyterne. En mulig endring er at sekretariatet ikke behøver å utarbeide ny innstilling når en sak overføres fra alminnelig avdeling til stor avdeling. Det bør kunne aksepteres at samme innstilling benyttes for begge avdelingene, sier Regnskap Norge-direktøren.
– Etter hva vi kjenner til er det uansett uvanlig med faktiske endringer i sekretariatets innstilling ved to behandlinger. Det skulle da heller ikke være særlige grunner til at dette skulle være noe som opptar sekretariatets tid på nytt i disse tilfellene.
