Direktøren i Eiendom Norge vil øke samlet boligbeskatning, men vil fjerne «flytteavgiften» og kommunal eiendomsskatt.
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer, er enig med blant andre Stein Erik Hagen i at bolig er for gunstig beskattet i Norge.
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian V. Dreyer. Foto: Solfrid Sande
– Hagen og hans investorkolleger har selvsagt rett. Bolig er og har vært gunstig beskattet i Norge. Men det har tjent oss godt. 8 av 10 nordmenn er boligeiere, og selveie er en viktig del av det norske velferdssamfunnet, sier han i en kommentar, og legger til:
– Fjerner man kommunal eiendomsskatt og dokumentavgift, samtidig som man øker formueskatten på primærboliger, vil vi skape en bedre og mer rettferdig boligbeskatning.
Argumentene hans er at den kommunale eiendomsskatten kan variere stort fra kommune til kommune, og at den verken tar hensyn til gjeld tilknyttet eiendommen eller skattebetalerens inntekter.
Når det gjelder dokumentavgiften på 2,5 prosent, mener han den rammer skjevt og særlig treffer unge i etableringsfasen mellom 20 til 40 år, som er de som flytter oftest.
Les også: Opptil halvparten av prisen på boligkjøperforsikringen går til eiendomsmegleren
Utgjør samlet rundt 16 milliarder kroner
I 2014 foreslo også det såkalte Scheel-utvalget å fjerne dokumentavgiften og den kommunale eiendomsskatten.
Ett av argumentene var da at det er uheldig at boligeiendom skattlegges på så mange ulike måter.
Utvalget mente dessuten at dokumentavgiften forhindrer mobilitet i både boligmarkedet og arbeidsmarkedet, og i realiteten er en beskatning av flytting.
For en gjennomsnittsbolig til tre millioner kroner utgjør denne «flytteavgiften» hele 75.000 kroner.
Annonse:
Statens samlede inntekter fra dokumentavgift var på nesten ni milliarder kroner i 2017.
Når det gjelder kommunal eiendomsskatt, ble det krevd inn rundt syv milliarder kroner fra bolig og fritidsbolig.
Les også: Må ut med 17.200 kroner i saksbehandlingsgebyr for å bygge garasje
Tause politikere
Alle tre regjeringspartiene; både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har tidligere vært for å redusere eller fjerne dokumentavgiften ved kjøp av bolig.
Finanspolitisk talsmann i FrP, Helge André Njåstad. Foto: FrP
Pengenytt har derfor forsøkt å få klarhet i hvorfor det da ennå ikke har skjedd, nå når de styrer dette landet.
– Fremskrittspartiet ønsker å fjerne dagens dokumentavgift og har programfestet dette. Vi er likevel nødt til å gjøre prioriteringer på hvilke skatter- og avgifter vi skal kutte. Så langt i regjering har FrP kuttet skatter- og avgifter med omtrent 24 milliarder. Til sammenligning utgjør dokumentavgiften nå rundt ni milliarder kroner, skriver Helge André Njåstad, finanspolitisk talsmann i FrP, i en epost.
På spørsmål om løsningen heller kan være å øke formuesskatten på primærboliger, svarer han i kjent FrP-ånd:
– Fremskrittspartiet er også motstander av både formuesskatt og eiendomsskatt, og ønsker ikke å øke skattebelastningen.
Verken finansminister Siv Jensen (FrP), Høyres finanspolitiske talsmann Henrik Aasheim, Venstres finanspolitiske talsperson Abid Raya eller Finansdepartementet har svart på Pengenytts henvendelser i denne saken.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
DNB kutter BSU-renten kraftig for deg over 34 år
Sjekkliste for hyttekjøp – dette skal du se etter
Dette må til for å gjøre om en fritidsbolig til bolig