I fjor dro Skatteetaten inn én milliard kroner i tvangsmulkter fra næringsdrivende som ikke leverte pliktige opplysninger tidsnok.
Alle virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold kan bli ilagt tvangsmulkter hvis de ikke leverer opplysningene de har plikt til innen fristen.
Det kan for eksempel være manglende innlevering av aksjonærregisteroppgaven, mva-meldingen, a-meldingen, skattemeldingen for personlig næringsdrivende og aksjeselskap eller tredjepartsopplysninger.
Annonse:
Tvangsmulkt kan også bli ilagt hvis virksomheten ikke retter seg etter pålegg om bokføring, eller ikke gir opplysninger etaten har etterspurt i en kontroll.
Sanksjonsmuligheten med tvangsmulkt ble innført fra 1. januar i 2017, og i løpet av det første året dro Skatteetaten inn over én milliard kroner på dette.
Det viser tall Nettavisen har hentet inn.
Les også: Skattekalender for 2018: Her er alle de viktigste datoene
Har hatt ønsket effekt
Innføringen av tvangsmulkt har hatt ønsket effekt, ifølge Skatteetaten.
– Flere opplysningspliktige har levert opplysninger i tide. Det gir Skatteetaten et bedre utgangspunkt for å sikre best mulig kvalitet på skattemeldingen og riktig fastsetting av skatt, skriver Helene Kruge, seksjonsleder i rettsavdelingen i Skatteetaten, i en epost til Nettavisen.
Alle næringsdrivende godtar imidlertid ikke å få en «ekstraregning» fra skattemyndighetene.
I 2017 mottok Skatteetaten rundt 10.500 klager på vedtak om tvangsmulkt. Det utgjør i underkant av ti prosent av kravene.
Av de klagesakene som er ferdigbehandlet har rundt 60 prosent fått medhold i klagen.
– Tvangsmulkten kan i særlige tilfeller frafalles. Det er blant annet gitt medhold i tilfeller hvor virksomheter er nystiftet, konkurs, under avvikling eller hvor eieren er død, skriver Kruge.
På grunn av begrenset kapasitet i skatteklagenemndas sekretariat, tar det nå opp mot to år å få svar på en klage.
Les også: Skatteklagene hoper seg opp i Skatteklagenemda
Dette koster det å ikke overholde fristen
Satsen på tvangsmulkten er regnet ut fra et rettsgebyr, og i 2018 er dette på 1130 kroner per dag.
Annonse:
De ulike oppgavene/ meldingene har ulike satser:
- For aksjonærregisteroppgaven er satsen ett rettsgebyr per dag. Maksgrensen er 50 rettsgebyr (56.500 kroner).
- For a-meldingen er satsen 1/10 rettsgebyr per inntektsmottaker som mangler eller har feil i opplysningene per dag. Maksgrensen er 1000 rettsgebyr per periode (1.130.000 kroner).
- For mva-meldingen er satsen et halvt rettsgebyr per dag. Maksgrensen er 50 rettsgebyr (56.500 kroner).
- For skattemeldingen er satsen et halvt rettsgebyr per dag. Maksgrensen er 50 rettsgebyr (56.500 kroner).
- For tredjepartsopplysninger er satsen ett rettsgebyr per dag. Maksgrensen er 50 rettsgebyr (56.500 kroner).
- For bokføringspålegg er satsen ett rettsgebyr per dag. Maksbeløpet er 1.000.000 kroner.
Mulkten løper til du leverer opplysningene som er etterspurt, eller til maksgrensen for tvangsmulkt er nådd.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
7500 flere selskaper kan nå velge bort revisjon
Innfører enklere og kostnadsbesparende regnskapsregler for småbedrifter
Én av ti bedriftsledere synes det er greit å unndra skatt
