– Vi er uenige i tingrettens dom og ønsker å løfte spørsmålene knyttet til riktig prising av fond til en høyere rettsinstans, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet, i en pressemelding.
Ankefristen går ut 12. februar, men allerede nå har Forbrukerrådet bestemt seg for å ta en ny runde i retten.
Oslo tingrett argumenterte med at søksmålet sprengte rammene for hva en domstol kan gi seg inn på, og at saken derfor hører hjemme hos lovgiverne.
Forbrukerrådet mener tingretten tar feil når de sier dette er et lovgiveransvar.
– Det bør absolutt være mulig for en domstol å ta stilling til innholdet i en avtale. Forbrukerrådet velger å anke tingrettens dom, da vi mener en slik avgjørelse etterlater forbrukerne i en tilstand hvor de ikke kan etterprøve om de har fått det de har betalt for, sier Flesland.
Forbrukerrådet mener at tingretten ikke har tatt stilling til en svært viktig problemstilling – nemlig om kundene har fått det de ble lovet av DNB.
– Vi mener domstolen må se nærmere på gapet mellom hva som stod i avtalen, og hva som faktisk ble levert til kundene i forhold til den høye prisen som er betalt. Kundene har betalt dyrt for tomme løfter, og det bør ikke DNB slippe unna med, sier Flesland.
Les også: DNB frifunnet i norgeshistoriens største gruppesøksmål
Annonse:
Tingretten langt på vei enig i de faktiske forhold
Tingretten er enig med Forbrukerrådet i at aktiviteten i forvaltningen var lav og at fondene har gitt kunden lite igjen for gebyrene. Gebyrene var seks ganger høyere enn i deres tilsvarende fond med lave gebyrer, et såkalt indeksfond.
Retten fastslo at DNB-fondet var det minst aktive aksjefondet i markedet, både i Norge og i utlandet.
Retten konkludert også med at det var liten sannsynlighet for at fondet skulle gi bedre avkastning enn DNBs indeksfond, som hadde betydelig lavere gebyrer.
Likevel mente retten at den lille muligheten til meravkastning var tilstrekkelig til at kundene ikke kunne kreve prisavslag.
– Dette kan vi ikke si oss enige i. Bare i ett enkelt år betalte kundene 140 millioner i gebyrer for fondet DNB Norge for å holde fire forvaltere i jobb. Det var seks ganger så dyrt som å ha i disse pengene enn i et indeksfond. Hva bør kundene forvente å få for 140 millioner kroner? Vi mener vi har god dokumentasjon på at kundene fikk lite igjen for dette. Prisen var rett og slett for høy, sier Flesland.
Les også: Aksjefondsforvalter: – Aktiv forvaltning er i gjennomsnitt et tapsprosjekt
Tilsidesetter Finanstilsynets vedtak
Dommen som kom tidligere i januar bekymrer i tillegg Forbrukerrådet på et annet punkt: tingretten satt rett og slett til side Finanstilsynets vedtak om at det var for lite aktivitet i DNB-fondene og at prisen var for høy.
– Når Finanstilsynet gjør vedtak slik de gjorde i DNB-saken er det for å beskytte forbrukerne. Finanstilsynet er en svært viktig aktør for styrking av forbrukervernet, og det er vanskelig for oss å sitte stille og se på at deres arbeid tilsidesettes av domstolene, sier Flesland.
DNB er overrasket over at Forbrukerrådet velger å anke, og at dette eventuelt er noe Stortinget bør ta tak i.
– Vi er veldig overrasket over at Forbrukerrådet anker en dom som var helt krystallklar. Tingrettens dom er veldig grundig og konkluderer med at kundene har fått det de har betalt for, sier Thomas Midteide, konserndirektør i DNB, til E24.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Advarer mot populær billettportal
Derfor vil ikke banker anbefale deg indeksfond
Bankrådgivere gir fondskostnadene lite oppmerksomhet i kundemøter
Stor test: Her er kortene som gir deg størst rabatt på drivstoff
