Datatilsynet har lenge advart mot å opprette et gjeldsregister, der all kredittkortgjeld og forbrukslån registreres. En spørreportal kan være løsningen.
For at bankene skal kunne gjøre en korrekt kredittvurdering av deg når du søker om lån, er de avhengig av å få alle opplysninger om din privatøkonomi.
På den måten kan bankene kartlegge din reelle tilbakebetalingsmulighet av lånet du søker.
Per i dag har imidlertid ikke bankene oversikt over en din eventuelle kreditt og forbruksgjeld i andre banker, med mindre du selv ønsker å opplyse om dette.
Dette kan dette i verste fall føre til at du blir innvilget et lån som ikke er forsvarlig. Det vil si at den totale gjeldsbyrden blir så stor at du ikke kan betjene den.
Den 1. november i fjor trådte imidlertid gjeldsinformasjonsloven i kraft, som åpner opp for å etablere et felles gjeldsregister.
Les også: Regjeringen vil stanse utbetalinger av Nav-penger til etterlyste personer på rømmen
Evry har søkt om å drive gjeldsregister
IT- og programvareselskapet Evry er én av to aktører som har søkt om konsesjon til å drive registeret, som mer enn 200 finansforetak blir pliktige til å rapportere informasjon om sine låntakere inn til.
Kommunikasjonsdirektør i Evry, Geir Remmen. Foto: CF-Wesenberg
– Evry vil tilrettelegge dataene slik at finansforetak med konsesjon enkelt kan bruke denne viktige informasjonskilden til å foreta bedre og raskere kredittbeslutninger. Samtidig oppnår myndighetene sin intensjon med loven, nemlig at forbrukerne ikke inngår uansvarlige lån, opplyser Geir Remman, kommunikasjonsdirektør i Evry til Pengenytt.
Ifølge Remman skal ingen frykte for at personvernet ikke blir ivaretatt dersom Evry får innvilget konsesjonen.
– Evry har lang erfaring fra å behandle personsensitiv informasjon på en trygg og forsvarlig måte, blant annet gjennom distribusjon av folkeregisteret. Vår løsning knyttet til gjeldsregisteret ivaretar alle de krav som stilles til sikkerhet, sier han.
Les også: Stor test: Her er kortene som gir deg størst rabatt på drivstoff
Finans Norge vil bruke ny teknologi
Juridisk direktør i Finans Norge, Evy Ann Hagen. Foto: CF-Wesenberg
Hovedorganisasjon for finansnæringen, Finans Norge, er den andre aktøren som har søkt om konsesjon til å drive et gjeldsregister.
– Det er riktig at Finans Norge har opprettet et datterselskap, Norsk Gjeldsinformasjon AS, som har søkt om konsesjon til å drive gjeldsinformasjonsforetak. Vi har imidlertid ikke besluttet om vi skal ta en eventuell konsesjon i bruk. Først må vi se om vi får konsesjon, deretter må vi vurdere konsesjonsvilkårene, opplyser Evy Ann Hagen, juridisk direktør i Finans Norge.
Hagen er kjent med at Evry har søkt konsesjon, men at hun ikke har kjennskap til hva slags løsning de eventuelt planlegger.
– Vi er opptatt av at gjeldsinformasjonsforetak må etableres med ny teknologi, og være minst mulig inngripende overfor personopplysninger. Dette siste er i tråd med GDPR, EUs personopplysningsdirektiv, som trer i kraft i Europa i slutten av mai, sier hun, og legger til:
– Direktivet sier at man alltid skal velge den løsningen som er minst inngripende for personopplysningene. Vi mener at det finnes bedre løsninger for gjeldsinformasjonsforetak enn tradisjonelt register, hvor data flyttes fra bankene/kredittyterne til en ny database, sier hun.
Les også: 17.000 flere barnehagebarn kunne fått redusert foreldrebetaling i fjor
Vil lage en spørreportal
Løsningen til Finans Norge er derfor å lage en spørreportal.
– Vi mener det er mulig å etablere en spørretjeneste hvor dataene om kundene og deres engasjementer blir liggende hos bankene/kredittyterne, mens gjeldsinformasjonsforetaket/den som spør om gjeldsinformasjonsopplysninger bare får ut de opplysningene som er nødvendige for den konkrete spørringen, uten at data flyttes og lagres et annet sted, sier Hagen.
Annonse:
I en slik portal vil kundene også kunne søke på seg selv for å se hvilke opplysninger som ligger inne.
Barne- og likestillingsdepartementet skal i løpet av de neste seks månedene behandle konsesjonssøknadene fra Evry og Finans Norge.
Les også: Så mye må strømprisen øke for at solcellepanel på taket skal bli lønnsomt
Datatilsynet har lenge vært negative, men…
Pengenytt er kjent med at Datatilsynet i mange år har vært kritiske til å opprette et gjeldsregister.
Argumentene til tilsynet har blant annet vært at et slikt register vil være et inngrep mot personvernet.
Selv om opplysninger om gjeld ikke er en sensitiv personopplysning, vil de fleste oppfatte slike opplysninger som en del av den personlige sfære, har Finanstilsynet uttalt.
Andre innvendinger har vært at det vil være svært krevende både å samle inn opplysningene, og å opprettholde datakvaliteten i registeret.
Bjorn Erik Thon Foto Åsa Mikkelsen Datatilsynet
Dessuten har Datatilsynet ment at flesteparten av opplysningene som behandles vil være overflødige, fordi de aller fleste i registeret vil betjene sin gjeld uten problemer.
– Vi har ganske riktig vært motstander av gjeldsregister, bekrefter direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, til Pengenytt.
På spørsmål om de fortsatt er det, eller om en spørreportal som Finans Norge legger opp til endrer på det, svarer han følgende:
– Jeg kjenner ikke detaljene i Finans Norges løsning, men en spørreportal vil være langt mindre inngripende enn et register, ettersom opplysningene vil lagres og distribuert i hver enkelt bank. Vi har derfor sannsynligvis ingen store innvendinger mot en slik løsning.
Les også: Dette er de økonomiske fordelene med å være gift
Ikke noe problem at private aktører driver et gjeldsregister
Forbrukerrådet ønsker også et gjeldsregister velkommen, og tror det kan beskytte enkelte forbrukere mot å ta opp lån de ikke er i stand til å betjene.
Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet
Når Pengenytt spør fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet om de ser noen problemer med at det er private aktører som skal drive et gjeldsregister, svarer han følgende:
– Vi skulle selvfølgelig helst sett at det ble driftet av et offentlig organ, men det er ikke så viktig. Dette blir strengt lovregulert uansett.
Jensen mener løsningen til Finans Norge, med trafikk av data i stedet for en database, ser interessant ut.
NB: Nordmenns samlede forbrukslån økte fra 39 milliarder kroner i 2008 til 100 milliarder kroner i 2017, ifølge Finanstilsynet. Forbrukslån utgjør kun tre prosent av husholdningenes gjeld, men hele 14 prosent av de samlede renteutgiftene.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Dette er de viktigste skatteendringene for deg i 2018
Samboerpar fikk 27.000 kroner fra bank etter dårlig rådgiving
Opptil halvparten av prisen på boligkjøperforsikringen går til eiendomsmegleren
Dette må til for å gjøre om en fritidsbolig til bolig
Ny rapport: Du betaler 4150 kroner for mye i rentekostnader på boliglånet
