Det er feil at kommunenes muligheter til å kreve inn eiendomsskatt reduseres, dersom maksimal skattesats settes ned fra syv til fem promille.
Det skriver Huseiernes Landsforbund (HL) i en pressemelding.
I den nye regjeringsplattformen legges det opp til at maksimal eiendomsskattesats på boliger og fritidsboliger skal reduseres med to promille; fra syv til fem.
Annonse:
Mens regjeringen skryter av det vil gi skattekutt for vanlige folk, argumenterer opposisjonen og kommunene med at sistnevnte får redusert sine inntektsmuligheter.
Begge sider tar feil, mener HL.
Les også: Dette skjer om du overfører penger til feil konto
Mange kommuner kan dra inn mer eiendomsskatt
– Risikoen for ytterligere skjerping av eiendomsskatten er stor. Kommunene vil innenfor rammen av regjeringens politikk ha stort handlingsrom til å heve eiendomsskatten, kommenterer Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund.
I dag er det nemlig 282 kommuner som har innført eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig. Samlede inntekter fra dette er på 6,20 milliarder kroner.
70 kommuner har sats på mellom syv og fem promille. Når disse må sette ned satsene til fem promille, reduseres eiendomsskatten med 0,34 milliarder kroner.
Det ingen nevner, er at 194 kommuner med eiendomsskatt kan heve satsen. De har med andre ord en sats under fem promille per i dag.
Dersom disse kommunene øker satsen til fem promille, vil eiendomsskatten øke med 2,68 milliarder kroner.
Les også: Må ut med 17.200 kroner i saksbehandlingsgebyr for å bygge garasje
Kan også øke skattegrunnlaget og redusere bunnfradraget
Samtidig har hele 130 kommuner mulighet til å retaksere boligene, og dermed øke skattegrunnlaget.
Og som om ikke det var nok, så er det også mulighet for 100 kommuner til å redusere bunnfradraget.
Her er et eksempel:
I Trondheim er satsen for eiendomsskatt i 2018 satt til 6,05 promille. Bunnfradraget er på 500.000 kroner. Dersom regjeringen tvinger kommunen til å senke satsen med 1,05 promille, kan kommunen svare med å fjerne bunnfradraget.
Selv om satsen går ned, kan skattegrunnlaget øke. Det betyr i så fall høyere skatt på de billigste boligene og lavere skatt på de dyreste.
Huseiernes Landsforbund peker dessuten på at det i 2017 var 144 kommuner som ennå ikke hadde innført eiendomsskatt.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Opptil halvparten av prisen på boligkjøperforsikringen går til eiendomsmegleren
Her er tipsene dersom du frykter at arveavgiften blir gjeninnført
Tre metoder for å selge din utleiebolig skattefritt
Samboerpar fikk 27.000 kroner fra bank etter dårlig rådgiving