En tredjepart av de rundt 50.000 barna som hadde rett på redusert foreldrebetaling i fjor, benyttet seg ikke av det.
I 2015 innførte regjeringen redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt.
Det innebærer at maksimal foreldrebetaling for det første barnet i barnehage ikke skal overstige seks prosent av husholdningens inntekt, begrenset oppad til maksimalprisen for foreldrebetaling.
For andre, tredje og flere barn ble bestemmelsene om søskenmoderasjon videreført, slik at prisen er henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn.
Planen var at flere skulle få muligheten til å benytte seg av barnehageplassen når foreldrebetalingen ble inntektsdifferensiert.
I fjor var det 33.300 barn fra 25.900 ulike husholdninger som fikk innvilget reduksjon i foreldrebetalingen etter denne ordningen, ifølge Kunnskapsdepartementet.
Det er 8000 flere barn enn i 2015, men likevel var det 17.000 kvalifiserte barn som ikke benyttet seg av tilbudet om billigere barnehage i fjor.
Les også: Hele 23.700 uføre har mistet bostøtten de siste to årene
Annonse:
For dårlig informasjon
– Det gjør vondt å se at sårt trengte penger som skulle vært hos lavtlønte familier, i stedet havner hos kommunen, sier Roy Steffensen (Frp), leder av utdanningskomiteen på Stortinget, til NTB.
– Her blir kommunene belønnet for å gjøre for dårlig informasjonsarbeid, og det blir feil, fortsetter han.
Du får nemlig ikke automatisk lavere pris fra barnehagen dersom du har lav inntekt. Du må selv søke kommunen om å få redusert foreldrebetalingen.
I fjor var maksimalprisen for foreldrebetaling på 2730 kroner per måned, eller 30.300 kroner per år. Inntektsgrensen for å bli innlemmet i ordningen var derfor på 505.000 kroner.
Steffensen er ikke i tvil om hva som gjøres feil.
– Det er ingen som sier nei til å spare tusenvis av kroner i året. Her er enten informasjonen fra kommunene for dårlig, eller så er søknadsprosessen for komplisert. Den må være enkel og forståelig også for dem som sliter med PC eller ikke er gode i norsk, sier han.
Les også: Slik kan du lære barna dine å bli pengesmarte
Barn fra familier med lav inntekt har også rett til gratis kjernetid
I 2015 ble det dessuten innført en ordning med 20 timers gratis kjernetid per uke for 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt.
Fra 1. august 2016 ble ordningen utvidet slik at også 3-åringer fra familier med lav inntekt har rett til gratis kjernetid.
For barnehageåret 2017/18 gjelder det alle husholdninger med en samlet inntekt lavere enn 450.000 kroner.
Per desember i fjor var det 18.200 barn som fikk gratis kjernetid.
NB: Maksimalprisen nevnt tidligere gjelder både for private og offentlige barnehageplasser. Barnehagen kan i tillegg kreve betaling for kost. Maksprisen i 2018 er foreslått økt til 2910 kroner i måneden, eller totalt 32.010 kroner per år.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Ny lov skal forhindre oss å havne i «luksusfellen»
Advarer mot at noen varer blir dyrere på Black Friday
Kommunen kan stikke av med din IPS dersom du blir syk
Husbanken krever tilbake 186 millioner kroner fra 8100 personer
