Andelen bostedsløse i Norge halvert på 20 år

For tjue år siden var det 1,5 bostedsløse per 1000 innbyggere i Norge. Nå er tallet 0,75.

I 2016 var 3909 personer bostedsløse i Norge, viser en kartlegging By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) har gjort på oppdrag fra Husbanken.

Det tilsvarer 0,75 bostedsløse per 1000 innbyggere.

Tallene omfatter kun personer med varig opphold i Norge, og er det laveste registrerte antallet siden tellingene startet i 1996.

Ved den forrige kartleggingen i 2012 var tallet på bostedsløse 6259, tilsvarende 1,26 per 1000 innbyggere.

Den landsomfattende kartlegging av bostedsløse i Norge 2016 inngår i en tidsserie og er den sjette av tilsvarende studier.

Les også: Fikk 2627 kroner for mye i pensjon – gikk glipp av 1,5 millioner kroner i AFP

Annonse:

– En gledelig nyhet

– Dette er virkelig en gledelig nyhet! Det å ha et sted å bo betyr så mye for menneskenes liv, helse, trivsel og utviklingsmuligheter. Derfor jobber vi hardt, sammen med kommunene og andre samarbeidspartnere, for å hindre at folk blir bostedsløse eller vanskeligstilte på boligmarkedet, uttaler Husbankens fungerende regiondirektør i Midt-Norge, Georg Ole Vesterhus, i en melding.

Evelyn Dyb og Stian Lid i NIBR skriver i rapporten at bostedsløse oppholder seg i, og hører hjemme i, alle typer kommuner.

Majoriteten både i absolutte og relative tall oppholder seg imidlertid i byene.

Nedgangen har kommet i alle typer kommuner; storbyene, mellomstore byer, mindre kommuner og små kommuner.

Les også: Nye tall fra Nav: Nesten én av ti mellom 18 og 67 år er uføre

Utviklingen fra første kartlegging

Nedgangen i antall bostedsløse fra 2012 til 2016 er den største reduksjonen i antall bostedsløse i Norge siden den første kartleggingen ble gjennomført i 1996.

Det er ikke slik at fallet i bostedsløse har falt jevnt og trutt de siste 20 årene. Snarere tvert om: 

Fra 1996 til 2003 falt antall bostedsløse med tusen personer, noe som utgjør en nedgang på 16 prosent.

Fra 2003 til 2012 økte antall bostedsløse med drøye tusen personer, noe som utgjør en økning på 20,4 prosent.

I sistnevnte periode vokste imidlertid befolkningen i Norge relativt mer, og antall bostedsløse per 1000 innbyggere gikk «bare» opp med 10,5 prosent, fra 1,14 per 1000 innbyggere i 2003 til 1,26 i 2012.

Saken fortsetter under tabellen.

Les også: Husbanken: Bostøtten skal nå bli mer treffsikker

Barnefamilier prioriteres

Barnefamilier har vært ei prioritert målgruppe for Husbanken de siste årene. Rapporten viser at det har blitt 450 færre bostedsløse barn de siste fire årene, noe som utgjør en nedgang på hele 66 prosent.

I følge NIBR er nedgangen et resultat av langvarig og bred nasjonal satsing.

– Dette betyr at innsatsen for å redusere bostedsløshet nytter, sier den fungerende regiondirektøren.

En rekke nasjonale prosjekter og strategier har bidratt til at det boligsosiale arbeidet har fått tyngre forankring i kommunene. Den nasjonale strategien «Bolig for velferd», som ble lansert i 2014, stadfester både at alle må bo – og at med riktig hjelp kan alle bo.

– Vi ser at det å gi utsatte personer oppfølging tilpasset deres behov, sammen med botilbudet, bidrar til å forebygge bostedsløshet, sier Vesterhus.

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

15.120 kroner mer i engangsbeløp til nybakte foreldre

Valutafelle lurer nordmenn på ferie for én milliard kroner

Her er tipsene dersom du frykter at arveavgiften blir gjeninnført

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

---

Statistiske kjennetegn ved bostedsløse i 2016 kan oppsummeres slik:

• Tre av fire er menn og én av fire er kvinner
• 77 prosent er født i Norge. De største gruppene født utenfor Norge kommer fra Afrika og Asia (personer med midlertidig opphold fra andre EU-land er ikke inkludert i tallene)
• Over halvparten (55 prosent) er mellom 25 og 44 år. Én av fem er mellom 45 og 54 år, og en svært liten andel er over 54 år. Andelen unge under 25 år er 17 prosent (23 prosent i 2012), som er en betydelig reduksjon i bostedsløshet blant unge både i antall og relativt til populasjonen av bostedsløse.
• Utdanningsnivået blant bostedsløse er markant lavere enn i hele befolkningen. Opplysninger om utdanning blant bostedsløse er imidlertid svært mangelfulle, og tallene må leses med forbehold.
• De viktigste inntektskildene er sosialhjelp, uføretrygd og pensjoner og andre velferdsordninger, primært arbeidsavklaringspenger. En svært liten gruppe (7 prosent) har arbeidsrelaterte inntekter; lønn, dagpenger eller sykepenger.
• Den største gruppa (37 prosent) oppholder seg midlertidig hos venner, kjente eller slektninger. 29 prosent er i midlertidig botilbud. Henholdsvis 14 og 7 prosent er i institusjon og fengsel. En liten gruppe (5 prosent) benytter natthjem/akuttilbud der hele eller deler av dagen må tilbringes ute, eller de er uten et sted å sove. Det store flertallet hadde vært i samme situasjon tre måneder eller lenger.
• Majoriteten har en lengre historikk som bostedsløs. Langvarig bostedsløshet omfatter kategoriene tilbakevendende over flere år og mer enn et halvt år ved tidspunktet for kartleggingen. 58 prosent har en lengre historikk som bostedsløs. 21 prosent opplever bostedsløshet som et nytt akutt problem. En stor gruppe er registrert med ukjent bostedsløshetshistorikk.
• Én av fire bostedsløse, 1001 personer, har mindreårige barn (barn under 18 år). 13 prosent av de som har mindreårige barn har daglig omsorg. En svært liten andel har delt omsorg, mens 31 prosent har samværsrett. Det etterlater en betydelig gruppe som ikke har kontakt med barna sine, eventuelt sporadisk samvær.
• Andel foreldre som er bostedsløse sammen med barna sine og antall barn er redusert med 66 prosent fra 2012 til 2016. I 2016 ble det registrert 131 bostedsløse foreldre med barn. Det samlede antall barn er 229.
• En av fire bostedsløse har samtidig psykisk lidelse og avhengighet av rusmidler (dobbeltdiagnose). Gruppa skiller seg fra populasjonen med relativt flere personer i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og en større andel med lang historikk som bostedsløs.

Kilde: NIBR