Mange banker nekter å anbefale kundene indeksfond med lave gebyrer, selv om det sannsynligvis er til det beste for kundene.
Mange banker fikk tidligere i år sterk kritikk fra Forbrukerrådet for å selge dyre aktivt forvaltede aksjefond fremfor billige indeksfond.
Forbrukerrådet mente at høyere gebyrinntekter i aktivt forvaltede aksjefond var årsaken til dette.
På spørsmål fra Pengenytt var bankene delvis enige i denne beskyldningen, men hevdet i tillegg at de dyreste fondene også har vært de mest lønnsomme for kundene.
Du kan lese mer om det i denne saken: Derfor vil ikke banker anbefale deg indeksfond
Annonse:
– Aktiv forvaltning er i gjennomsnitt et tapsprosjekt
Aksjefondsforvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand er ikke enig i bankenes synspunkt.
– Aktiv forvaltning er i gjennomsnitt et tapsprosjekt. Det følger av store talls lov i statistikk, sier han til Pengenytt, og utdyper:
– Har man mange nok fond i mange nok år i et aksjemarked, så vil gjennomsnittsavkastningen til fondene bli lik markedsindeksen i det aktuelle markedet minus forvaltningskostnad. Noen fond vil slå markedet og noen vil havne bak.
Når vi vet at forvaltningskostnaden i aktivt forvaltede aksjefond typisk ligger mellom 1,2 og 2,0 prosent, så tilsvarer altså det gjennomsnittlig forventet tap hvert år i forhold til indeksen.
Les også: Velg riktig indeksfond: Store prisforskjeller
Aksjefondsforvalter Hans Thrane Nielsen. Foto: Storebrand
Har selv hatt stor suksess
Thrane Nielsen har forvaltet Storebrand Norge I siden 2004, og før det jobbet han til sammen åtte år som aksjeforvalter i Statoils Pensjonskasse og Storebrand Livsforsikring.
I løpet av disse drøye 20 årene har Thrane Nielsen klart å skape en samlet avkastning på rundt 700 prosent, etter kostnader. Til sammenligning har hovedindeksen på Oslo Børs «kun» steget med knappe 500 prosent i samme periode.
Likevel sa han følgende til Dagens Næringsliv (DN) tidligere i år:
– Skulle jeg kjøpt fond i USA, ville jeg kjøpt indeksfond. Jeg er helt enig med Warren Buffett: Å slå markedet, utelukkende ved hjelp av aksjeplukking, er vanskelig. Det er tøff konkurranse og mange om beinet.
Les også: 82 prosent av kundene tapte penger når de investerte i dette produktet
Aksjer på Oslo Børs skiller seg ut
Når Thrane Nielsen over mange år likevel har klart å slå hovedindeksen på Oslo Børs så skyldes det flere ting.
Noe av nøkkelen til denne suksessen kan tilskrives lave kostnader. For forvaltningshonoraret i Storebrand Norge I er nemlig på 0,28 prosent, noe som er på linje med et indeksfond.
I tillegg oppgir Thrane Nielsen hyppig feilprising av aksjer som årsak til at det er mulig å skape meravkastning på Oslo Børs.
– Har man ressurser i forvaltningen, og skaffer seg informasjonsfortrinn og kunnskap, har man et fortrinn sammenlignet med gjennomsnittsinvestoren, hvis man følger med og gjør en grundig jobb. På Oslo Børs er det en sterkere grad av feilprising enn på større børser ute. Selskaper kan være veldig dyre eller veldig billige, sier han.
Fondet Storebrand Norge I er derimot ikke for hvermansen. Minstetegningen i fondet hans er nemlig på ti millioner kroner, og er beregnet for institusjonelle kunder som for eksempel pensjonskasser og livselskaper.
Les også kommentaren: Hvorfor sparer ikke flere foreldre barnas penger i aksjemarkedet?
Slik blir du en vinner i aksjemarkedet
Hans Thrane Nielsen mener fondssparere kan hente en del avkastning på å aktivt velge mellom kontanter og aksjer ved å bruke diverse indikatorer som viser om aksjemarkedet er dyrt eller billig.
Han råder deg også til å finne et vinnerfond og holde deg til dette, i stedet for å bytte fond ofte. Men det er noe du må passe på som kunde:
– Forvalterteamet må være stabilt med få utskiftninger, meravkastningen i fondet må ha skjedd i både i oppgangs- og nedgangsmarked og meravkastningen må ikke ha endret seg med stigende forvaltningskapital, sier han.
Kristoffer Gallefoss har i samarbeid med NTNU-studiekolleger Helge Hoff Hansen og Eirik Solli Haukaas, samt phd Peter Molnar, undersøkt hvorvidt det er mulig å tjene penger på å handle vinnerfond og selge taperfond.
Resultatet, som ble publisert i Journal of Banking and Finance, viser at det er kortsiktig persistens i markedet, noe som betyr at taperfond forblir taperfond og vinnerfond forblir vinnerfond i opptil ett år (opp til to år for taperfond).
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Dette er fondsbransjens argumenter for å legge ned fond
Selskap vil hjelpe deg med boligutleien til minipris
Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?
