Like mange sliter med høye drivstoffpriser nå, som da diesel og bensin lå på 25 kroner literen i snitt. – Folk kjenner på større press i økonomien, selv om det har blitt noen kroner billigere å fylle tanken, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
På vegne av NAF har Norstat spurt folk om drivstoffprisene er et problem for husholdningenes økonomi.
To av tre sliter med drivstoffprisene
I juni 2022, da drivstoffprisene i snitt lå på over 25 kroner literen, svarte 67 prosent at prisene utgjorde et problem. I november i år svarer hele 68 prosent det samme, selv om drivstoffprisene har sunket noe. Forrige måned kostet både diesel og bensin i snitt i overkant av 22 kroner literen.
– De høye prisene gjør fortsatt et dypt innhogg i lommeboka for folk som er avhengig av bilen på hverdagsreisen, sier Handagard.
I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen øke drivstoffavgiftene med 15 øre literen, men kompenserer med å senke trafikkforsikringsavgiften. Forhandlingspartner SV vil derimot øke avgiftene tilvarende 1200 kroner i året for en dieselbilist.
– Vi forventer at regjeringen ikke øker avgiftene ytterligere. Folks økonomi er presset, og spesielt i distriktene vil mange kjenne en slik økning på lommeboka, sier Handagard.
Ville ikke godta over 20 kroner literen
Hun viser til at andelen diesel- og bensinbiler er høyere i distriktene enn i byene. Senterpartiet har tidligere vært tydelige på at de ikke vil godta at økte drivstoffavgifter presser drivstoffprisene over 20 kroner literen. Ser man de siste 12 månedene under ett, har bensin og diesel i snitt kostet over 20 kroner literen, viser SSBs statistikk.
– Kraftig prisstigning og økt rente det siste året, gjør at de vedvarende høye drivstoffprisene fortsatt slår hardt ut for folk. Selv om prisene er noe lavere enn rekordnivået vi så i 2022, er det fortsatt dyrt, og vi forventer at regjeringen ikke øker avgiftene for bilistene i denne situasjonen, sier Handagard.
