Det norske fellesskapet taper 7 milliarder kroner i året på at inntekt og formue skjules i utlandet og unndras skatt. Det er kritikkverdig at Skatteetaten ikke kontrollerer dette bedre, mener Riksrevisjonen.
Alle har plikt til å rapportere inntekt og formue som er plassert i utlandet i den årlige skattemeldingen. Den samme rapporteringsplikten gjelder også kryptovaluta og andre digitale verdier. Skatteetaten skal kontrollere at de skattepliktige gir riktige opplysninger, men mange følger ikke reglene.
– Skatteetaten har beregnet et årlig skattetap på rundt 7 milliarder kroner. Konsekvensen er at fellesskapet mister betydelige inntekter og at tilliten til skattesystemet settes under press, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
– Det er kritikkverdig at Skatteetaten ikke kontrollerer innrapporteringen av utenlandsverdier bedre. De må skjerpe kontrollen på dette området, fortsetter Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen har undersøkt Skatteetatens arbeid med å avdekke norske skattepliktiges inntekt og formue i utlandet, samt kryptovaluta, i perioden 2017 til 2021.
Undersøkelsen ble levert til Stortinget 19. oktober 2023. Enkelte deler av rapporten er unntatt offentlighet, og er derfor sladdet. Det skyldes regler i offentleglova og internasjonale avtaler om utveksling av informasjon.
– Utlandet er ikke en økonomisk frisone
Skatteetaten vurderer uoppgitt inntekt og formue i utlandet som det største risikoområdet innen personbeskatning og mener at kunnskapen om rapporteringsplikten er begrenset. Derfor har de prioritert virkemidler som bidrar til å øke kunnskapen om hva som skal rapporteres inn.
Riksrevisjonens undersøkelse viser imidlertid at mange kjenner til denne plikten. Manglende innrapportering kan dermed skyldes manglende vilje, og ikke mangel på kunnskap. At Skatteetaten legger mer vekt på informasjon og veiledning enn kontroll, gjør at den opplevde risikoen for å bli oppdaget for skatteunndragelse blir for lav.
– Det skal ikke være slik at man enkelt kan unndra skatt ved å plassere pengene utenfor Norge. Utlandet er ikke en økonomisk frisone, påpeker Schjøtt-Pedersen.
Undersøkelsen viser at utfordringen er omfattende og gjelder både de som har større og mindre verdier.
Riktig innrapportering av store verdier betyr mest for inntektene til fellesskapet. Likevel gjør ikke Skatteetaten nok for å rette seg mot personer med høy inntekt og formue. Det kan ha redusert den opplevde risikoen for å bli oppdaget.
Bruker ikke informasjonen de har
Internasjonale avtaler om utveksling av informasjon er en viktig informasjonskilde for Skatteetaten.
I 2021 fikk etaten opplysninger fra andre land om at cirka 344 000 personer med skatteplikt til Norge hadde finansielle kontoer i utlandet. Så mange som 71 prosent av disse rapporterte ikke utenlandsverdiene sine i skattemeldingen. I tillegg ga mange ufullstendige opplysninger.
– Skatteetaten har store mengder informasjon som de ikke bruker, i alle fall ikke godt nok. Da sier det seg selv at kontrollen blir for dårlig, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonens undersøkelse dokumenterer betydelig underrapportering.
Ett eksempel er bankinnskudd. I 2021 mottok Skatteetaten opplysninger fra andre land om at rundt 140 000 personer hadde bankinnskudd i utlandet, men ikke mer enn 38 000 av disse rapporterte dette i skattemeldingen og beløpene samsvarte for færre enn 13 000 personer. Med andre ord – kun 9 prosent av de Skatteetaten mottok opplysninger om – oppga riktig beløp.
Et annet eksempel er eiendom. I skattemeldingen for 2021 rapporterte 85 000 personer at de eide fast eiendom i utlandet. 3,5 prosent av disse opplyste at de hadde leieinntekter. Undersøkelsen tyder på at dobbelt så mange eier eiendom i utlandet og at 13 prosent leier ut.
Proaktive med kryptovaluta, men etterlevelsen er lav
Også digitale formuesverdier, som kryptovaluta, skal rapporteres til norske skattemyndigheter. På dette området er det foreløpig ingen automatisk utveksling av informasjon mellom land. Det gjør Skatteetatens arbeid krevende.
Etaten har jobbet proaktivt med kryptovaluta. De har gjort mye for å forklare skattereglene og veilede de skattepliktige for å sikre at regelverket både blir forstått og fulgt. Likevel viser undersøkelsen at etterlevelsen er lav og at kontrollene er svært tidkrevende.
