– Vi hadde ventet at pengebruken skulle reduseres mer enn det regjeringen nå gjør i forslaget til statsbudsjett 2023. Vi frykter at dette budsjettet er såpass ekspansivt at det vil bidra til enda høyere styringsrente i Norge, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
I dag la finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.
Nøkkeltallene for budsjettet viser at pengebruken forsatt er svært høy i kroner og øre, men riktignok med en noe lavere budsjettimpuls.
– Vi hadde ventet at pengebruken skulle reduseres mer enn det regjeringen nå gjør i forslaget til statsbusjett 2023. Vi frykter at dette budsjettet er såpass ekspansivt at det vil bidra til en enda høyere styringsrente i Norge, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
– En enda høyere rente i kombinasjon med fortsatt stram utlånsforskrift og ny finansavtalelov fra nyttår mener vi vil kunne bidra til en mye svakere boligprisutvikling enn nødvendig.
– Et kraftig fall i boligprisene inn i 2023 vil kunne skape betydelige problemer i norsk økonomi. Derfor må finansminsteren før jul enten avvikle utlånsforskriften eller varsle at han vil fase den ut gjennom 2023. Normalisering av prisen på penger gjør at den prinsippielle begrunnelsen for kredittrasjonering ikke lenger er til stede, sier Lauridsen.
Status quo for boligbeskatningen
I statsbudsjettet foreslår regjeringen ingen større endringer av boligbeskatningen.
Regjeringen foreslår å videreføre skatteopplegget vedtatt i fjor med blant annet med lavere rabatt i formuesutmålening på boliger med likningsverdi over 10 millioner.
– Vår vurdering er at dette opplegget kun er et grep for å demme opp det svake og delvis vilkårlige likningsverdisystemet for bolig i Norge, sier Lauridsen.
– I budsjettet i fjor ble det i budsjettavtalen med SV i Stortinget vedtatt å utrede et nytt og mer presist likningsverdisystem. Vi imøteser regjeringens arbeid her, for det et stort paradoks at eiendomsmeglingsbransjen og bankene er pålagt strenge krav til verdivurdering av bolig og eiendom, mens Skatteetaten ikke er det, sier Lauridsen.
Behov for helhet i boligbeskatningen
I 2014 leverte Scheel-utvalget sine råd om blant annet en omlegging av bolig- og eiendomsbeskatningen med blant annet en fjerning av den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften.
Før jul skal et Skatteutvalget ledet av professor Ragnar Torvik komme med en ny utredning av det norske skattesystemet.
– Vi forventer at utvalget og siden regjeringen endelig skal ta grep om helheten i boligbeskatningen fremfor å lappe på deler av den, sier Lauridsen.
– Både den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften er usosial fordi de ikke tar hensyn til inntekt og gjeld. Dessuten er fordelingsvirkningene uheldig, særlig av dokumentavgiften som i realiteten er en beskatning av flytting.
– Eiendom Norge mener at bolig bør beskattes nasjonalt gjennom formuesskatten og merner både kommunal eiendomsskatt og dokumentavgift må fjernes, sier Lauridsen.
Statsminister Jonas Gahr Støres regjering har et uttalt mål om å redusere ulikheten i Norge.
– For å redusere ulikheten er boligeierskap nøkkelen. Å eie egen bolig gir bedre fordeling av formuesgodene i samfunnet, samt at det stimulerer både arbeidslinja og produktivteten, konstaterer Lauridsen.
– Hvis man virkelig vil senke terskelen for å boligeier i Norge er det dokumentavgiften vi må til livs. For en snittbolig til 3 millioner kroner tar staten 75 000 kroner av førstegangskjøperens egenkapital. Det er urimelig og må avskaffes, slik Scheel-utvalget foreslo. Vi forventer at Torvik-utvalget vil foreslå det samme, avslutter Lauridsen.
