Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum påstår bombastisk «Makspris på strøm er en dødfødt idé siden det finnes mye bedre løsninger», som er korrekt nok ut ifra premissene han setter, men er hans nysosialistiske løsning bedre?
Av:Reinert Skadsem, Demokratene Oslo.
Først må vi bringe på det rene hvorfor vi har en strømkrise i Norge i dag. Det er ikke på grunn av svensk idiotisk energipolitikk, tysk idiotisk energipolitikk eller krigen i Ukraina. De 3 ting gjør situasjonen selvfølgelig ikke bedre, men er ikke noen plausibel forklaring. Strømkrisen er ene og alene politikerskapt i Norge av globalistiske politikere som fant ut av man burde bygge 2 nye kabler til Europa som økte strøm-overføringskapasitet til utlandet med ca. 50%, på tross av advarsler og elementær kunnskap om markedsteori. Selvfølgelig heiet fram av media og diverse mektige særinteresser som ikke har det norske folks interesser som topprioritert. Strømkrisen kan heldigvis enkelt løses av politikerne, hvis de er villig til å sette Norge først.
Stavrum setter et premiss jeg har mine tvil om: «Makspris på strøm er en dødfødt tanke så lenge EU og EØS-avtalen forbyr diskriminering av kunder i andre land, og norsk næringsliv er helt avhengig av EØS-avtalen.» Stemmer dette? Ser vi på data fra 2020 kan vi blant annet se at strømprisen i Tyskland ligger på 3,26 kr mens naboland som Polen og Frankrike ligger på henholdsvis 1,58 kr og 2,03 kr. Ut ifra enkel logikk klarer jeg ikke å få dette til å samsvare med Stavrum sin påstand. Har Stavrum belegg for sin påstand eller bare gjetter han?
Stavrum sin geniale løsning på strømkrisen:
«Den enkle løsningen er å forbedre strømstøtten:
– Utvid ordningen til å gjelde fritidsboliger og næringsliv.
– Fjern merverdiavgift og forbruksavgift midlertidig.
– Øk kompensasjonen mot 100 %, og senk grensen til 50 øre per kilowattime.»
Dette er selvfølgelig en bra mellomløsning, men en veldig dårlig løsning på lang sikt. Det betyr at strømprisen i Norge fortsatt skal ha et Europeisk nivå som ligger på i dag ca. 15-30 gangeren over selvkost for norsk vannkraftproduksjon eiet 90% av det offentlige Norge. Det betyr og at Stavrum mener at det på papiret skal se ut som at Staten gir almisser til norske strømkunder, som blir helt feil da det er norske skattekroner som er brukt til å bygge opp norsk strømproduksjon. Skal det Norske folk som er de egentlige eiere av norsk strømproduksjon si takk til den snille stat som gir dem deres egne penger i gave? (Det er vel det man kaller sadisme?) Men det betyr også at når Staten trenger mer penger til det stadig økende byråkrati, og i disse dager klimainvesteringer, vil staten bare redusere denne overføringen. Staten Norge har en lang tradisjon for å gjøre nettopp slikt. Her er det bare å nevne strømavgift, sukkeravgift, moms, flyseteavgift etc.
Demokratene er det eneste partiet (som jeg vet om) som har lansert en god og langsiktig løsning på strømkrisen:
Da kablene til Europa allerede er på plass, vil vi utnytte dem. Å sette dem ut av drift, som enkelte ønsker, vil by på egne problemer.
Vi vil at:
– Alle planlagte nye strømkabelprosjekt må termineres omgående.
– Planene med elektrifisering av sokkelen må termineres omgående.
– Det må settes regler for minste vannstand i vannmagasinene.
Man setter opp et kvotesystem til hver strømprodusent om hvor mye strøm de skal forsyne det norske markedet med til en fastpris på mellom 30–60 øre/kWt inkludert nettleie og alle avgifter. Utover dette kan de handle så mye de vil med utlandet.
Skulle EØS eller ACER skape problem for dette kan vi selvfølgelig si opp eller reforhandle disse avtalene som Demokratene allerede har programfestet. EU trenger Norge mer enn Norge trenger EU, hvis de vil skape seg.
Norge først!
