I Norge debatteres det for tiden om vi bør få et kontantfritt samfunn. Mange store og velutviklede økonomier er langt unna å oppnå det samme. Her kan du se hvor kontantglade andre lands innbyggere er.
Kontanter får en stadig mindre plass i norsk økonomi. Vi er i verdenstoppen når det gjelder å betale med kort og bruke nett- og mobilbank.
– Med de brukervennlige og sikre elektroniske tjenestene som finnes i dag, er det ingen grunn til at et barn som fødes i Norge i dag, noen gang kommer til å behøve og bruke fysiske mynter og sedler, uttalte leder for personmarked i DNB, Trond Bentestuen, på bankens nettside tidligere i år.
Bare seks prosent av DNBs kunder bruker kontanter i løpet av en dag, står det å lese videre.
Les også: Vi blir stadig mer digitale i vår bankbruk
Andre land ligger langt etter
Kontantbetaling er derimot det mest brukte betalingsmiddelet i en rekke andre land det er naturlig å sammenligne oss med.
I Tyskland og Østerrike blir 82 prosent av alle transaksjoner gjort med kontanter, viser en rapport fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (FED).
Les også: Denne forsikringen blir stadig mer populær
Så stor andel av transaksjonene i utvalgte land ble gjort med kontanter:
Andel kontantbruk av samlet antall transaksjoner. Kilde: Federal Reserve
Målt i verdi, utgjør kontantbetalingene hhv 53 og 65 prosent av alle transaksjonene.
I Nederland er tallet 34, i Australia 32, i USA 23, i Canada 23 og i Frankrike 15 prosent.
Når det gjelder sistnevnte nasjon ble for øvrig 9 prosent av alle transaksjonene gjort med sjekk, og de utgjorde hele 30 prosent av transaksjonene målt i verdi.
Selv om rapporten er fra 2014, er det ingen grunn til å tro at det har skjedd dramatiske endringer i noen av landene siden den gang.
Les også: Sjekk fastrente-fellen i disse bankene
Vil ikke overvåkes
FED peker på to årsaker til at tyskerne og østerrikerne er så glade i kontanter.
Den ene er at det gjør det lettere for dem å se hvor mye de har og bruker, og den andre er at de liker anonymiteten som kontanter gir dem.
Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble møtte kraftig motstand tidligere denne måneden da han annonserte at EU ønsker å fjerne 500 euroseddelen. Bakgrunnen for forslaget er å gjøre pengevasking og terrorfinansiering vanskeligere.
Tabloidavisen Bild publiserte blant annet et åpent brev med tittelen «Hendene bort fra kontantene», som de oppfordret leserne om å signere og sende til Schäuble .
Den tyske juristen og politikeren Konstantin von Notz skrev dessuten følgende på Twitter for drøye tre uker siden:
«Bargeld ist die Möglichkeit zur Anonymität bei Alltagsgeschäften und diese Freiheit muss in einem Rechtsstaat verteidigt werden.»
Han mener at forslaget er et angrep på privatlivet til det tyske folk, og at friheten kontanter gir må forsvares i en rettsstat.
Les også: Husbanken: – Flere kan ha krav på bostøtte
Kostnader med kontanter
Samfunnsmessige kostnader ved kontantbruk ble i 2009 beregnet til å være på 3,5 milliarder kroner av Norges Bank.
Det vil si at hver kontantbetaling «koster» samfunnet syv kroner, mens tilsvarende tall for betaling med bankkort er fire kroner.
Andre fordeler med et kontantfritt samfunn er blant annet at antall ran blir redusert, og at det blir vanskeligere å jobbe svart.
Annonse:
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
