Da krone-isen ble lansert i 1953, kostet den 75 øre. I dag, 63 år senere, må du ut med 25 kroner. Varer og tjenester blir som regel dyrere for hvert år som går. Hva er årsaken til dette, og hvorfor er det bra med litt inflasjon?
Innlegget er skrevet av: Kent Øksnes, ansvarlig redaktør av Pengenytt.
For bedre å forstå forklaringene på spørsmålene over, er det sannsynligvis greit å starte med litt bakgrunnsinformasjon og noen definisjoner.
Inflasjon blir i faglitteraturen ofte beskrevet som den prosentvise økningen i prisnivået i et land for en gitt periode.
Gründer og ansvarlig redaktør av nettavisen Pengenytt.no, Kent Øksnes. Foto: Sjur Jansen
Inflasjon innebærer med andre ord at vi for samme sum penger får kjøpe færre varer og tjenester enn tidligere.
Les også: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Konsumprisindeksen skal måle inflasjonen
I Norge blir inflasjonen målt ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI), som utarbeides av Statistisk sentralbyrå (SSB).
KPI forsøker å speile prisutviklingen for varer og tjenester som kjøpes av en gjennomsnittshusholdning. Dette inkluderer blant annet priser på bolig, elektrisitet, klær, flyreiser og utdanning.
KPI og inflasjon vil imidlertid ikke være helt lik, da konsumprisindeksen har en tendens til å underdrive den faktiske prisstigningen. Den viktigste kilden til målefeil er at det er krevende å skille mellom endringer i kvalitet og pris på varer.
Bilene i dag er for eksempel betydelig bedre enn en de var for noen tiår tilbake, og dermed er heller ikke prisene helt sammenlignbare.
Dessuten tar ikke KPI høyde for at forbrukerne kan bytte en vare mot en annen, dersom prisen på den ene stiger betydelig mer enn den andre.
Disse problemstillingene er imidlertid de styrende myndigheter klar over, og legger det inn i sine beregninger.
Les også: Elbil-eier ble fakturert 3000 kroner av bomveiselskap
Styringsrenten er et viktig styringsinstrument
I de fleste land er det en bred enighet om at en lav og stabil inflasjon er til det beste for samfunnet som helhet, og årsakene til dette skal jeg ta litt etter hvert. De fleste nasjoner styrer derfor sitt lands politikk etter et fastsatt inflasjonsmål.
Styringsrenten er sentralbankens viktigste virkemiddel for å nå inflasjonsmålet. Endringer i styringsrenten vil ofte slå ut i en endring i markedsrentene, det vil si de renter som husholdninger og vanlige bedrifter har på sine lån. Markedsrentene er så med på å avgjøre hvor mye vi låner og forbruker, som igjen har innvirkning på inflasjonen i samfunnet.
Annonse:
Markedsrentene i et land påvirker også valutakursen, og dermed også importprisene. Styringsrenten kan derfor også brukes til å påvirke den importerte inflasjonen.
I Norge er pengepolitikken innrettet mot at konsumprisene skal vokse med 2,5 prosent årlig, står det å lese på Norges Bank sin nettside. I andre land kan målet være marginalt høyere eller lavere.
Med 2,5 prosent prisstigning, vil prisene dobles omtrent hvert 28. år.
For å utdype litt mer om fordelene med inflasjon, må jeg først nevne noen av ulempene med det motsatte (deflasjon).
Les også: I disse landene tviholder befolkningen på å bruke kontanter
Fallende priser gir utsatt forbruk
Deflasjon, det vil si at prisene på varer og tjenester faller, er uønsket av flere årsaker. Det fører nemlig til at forbrukerne kan utsette kjøp av varer og tjenester, siden det blir billigere å kjøpe dem senere. Deflasjonen oppmuntrer dessuten befolkningen isolert sett til å spare, da den reelle verdien av bankinnskudd øker.
Fallende etterspørsel og lavere priser fører til at bedriftenes inntekter avtar. Etterspørselen etter arbeidskraft blir som følge av det mindre, og lønningene følger samme vei.
Både bedrifter og husholdninger utsetter å låne penger til investeringer og boliger, ettersom gjeld blir tyngre å bære for hver dag som går.
Med deflasjon faller den økonomiske veksten og arbeidsledigheten stiger. Denne spiralen er ofte selvforsterkende, og derfor vanskelig å snu.
Deflasjon fører dessuten til utilsiktede fordelingsvirkninger. Gjeld blir dyrere i forhold til andre verdier i samfunnet, og formue mer verdt. Det blir med andre ord større forskjeller mellom fattig og rik.
Ingen inflasjon gir lite fleksibilitet
Det er heller ingen sentralbanker i verden som tar sikte på null inflasjon, så vidt meg bekjent. Det skyldes hovedsakelig at de vil ha en større handlefrihet i sin pengepolitikk.
Ta for eksempel lavkonjunkturen vi er inne i nå. Sentralbankene ønsker da å stimulere økonomien til ny vekst, noe som blant annet gjøres ved å sette ned styringsrentene.
Renten kan imidlertid ikke settes mye lavere enn null, for da vil kundene ta ut pengene sine fra bankene og heller sitte med kontanter. Det er bedre å få null i avkastning enn å måtte betale for å ha penger i banken, tenker mange i en slik situasjon.
Hvis da inflasjonen også er lav, for eksempel null prosent, kan realrenten (nominell rente minus inflasjon) heller ikke bli mye lavere enn null. Er derimot inflasjonen høyere, for eksempel 2,5 prosent, vil man kunne få en realrente på minus 2,5 prosent om styringsrenten settes til null.
Inflasjon gjør med andre ord styringsrenten mer slagkraftig som virkemiddel.
Les også: Dette ville bensin og diesel kostet dersom oljeprisen falt til null
Høy inflasjon skaper kaos
En høyere inflasjon enn det som er dagens målsetting til sentralbankene, kjennetegnes ofte for å være ustabil og uforutsigbar. Det vil si at den er vanskeligere å styre, samt varierer mye over tid og mellom ulike varer.
Høy inflasjon innebærer at penger blir et dårlig verdioppbevaringsmiddel, ved at verdien på pengene faller. Dette fører isolert sett til at folk bruker mer penger i dag, ettersom de får kjøpt færre varer og tjenester for dem senere.
Det skal sies at de med penger i banken ofte blir kompensert for høy inflasjon, da renten i mange tilfeller økes for å stagge noe av inflasjonen.
Høy inflasjon kan også føre til at penger mister sin betydning som betalingsmiddel. Selgere vil kanskje heller kreve betaling i bestemte varer, istedenfor å ta imot penger som raskt mister sin verdi.
Dessuten vil en for høy inflasjon føre til usikkerhet i forhold til fremtidige priser og kostnader for bedrifter. Det betyr at de utsetter eller reduserer sine investeringer, som igjen påvirker den økonomiske veksten i landet.
Les også: Dette er de økonomiske fordelene med å være gift
Fordelene med inflasjon er mange
En av de viktigste årsakene til at de fleste land ønsker en viss inflasjon, er faktisk å skape en viss avstand til en situasjon med deflasjon.
Det kan sammenlignes med å sykle på Prekestolen. Sykler du helt på kanten, er sannsynligheten for å falle ned høy. Om du derimot tar sikte på å sykle noen meter fra kanten, er sannsynligheten for å falle utfor stupet betydelig redusert.
En annen fordel kalles for pengeillusjonen. Med det menes at mange lar seg «lure» av nominelle tall, noe som blant annet kan gi arbeidsgivere større fleksibilitet i lønnsfastsettelsen.
La meg illustrere med et eksempel: Kåre har i utgangspunktet en årslønn på 500.000 kroner, men forhandler seg frem til en ny årslønn på 510.000 kroner. Den nominelle økningen fra året før har da vært på 10.000 kroner, eller 2 prosent, og Kåre er fornøyd.
Den generelle prisveksten ligger samtidig på 3 prosent. Kåre har da fått redusert sin reallønn med ett prosentpoeng, i og med at inflasjonen er høyere enn den nominelle lønnsøkningen. Etter lønnsoppgjøret tjener da Kåre kun 495.000 kroner, målt i fjorårets kroneverdi.
Slik kan bedrifter med økonomiske problemer kutte de reelle lønnskostnadene, uten at mange av de ansatte tenker stort over det.
Les også: Pensjonist trakk fra eiendomsskatten på selvangivelsen
Inflasjon er sosialpolitikk
Sentralbankene har enerett på å trykke penger i et land, og myndighetene kan velge å trykke opp mer penger i en periode for å betale sine utgifter. Dette har blant annet ofte blitt benyttet for å finansiere kriger gjennom historien.
Trykking av penger resulterer gjerne i økende inflasjon, noe som betyr at realverdien til statsgjelden reduseres.
Befolkningen med gjeld vil se at inflasjonen spiser av den. De rike med mye penger i banken, vil motsatt se at pengene blir mindre verdt. Inflasjon vil således isolert sett være med å redusere avstanden mellom fattig og rik.
Inflasjon kan derfor betraktes som sosialpolitikk, eller en skjult skattlegging fra myndighetenes side. Den britiske økonomen John Maynard Keynes, som er en av opphavsmennene til dagens økonomiparadigme, har blant annet uttalt følgende:
«By a continuing process of inflation, government can confiscate, secretly and unobserved, an important part of the wealth of their citizens».
Alt i alt skal vi derfor være glade for at prisen på krone-is og andre varer stiger fra år til år.
Les også: Dette er de beste nettbrettene
