Harald og Bjørg Hofstad fra Verdal solgte småbruket sitt til sambygding Fredrik Vangstad for 6,35 millioner kroner, men politikerne i kommunen mente prisen var for høy og stoppet salget.
Tidligere i år la ekteparet Harald og Bjørg Hofstad ut småbruket sitt i Vinne i Verdal kommune for salg. Det har vært deres hjem de siste 43 årene.
Eiendommen er på 72,5 dekar (daa), noe som utgjør 72.500 kvadratmeter, hvorav 50,5 daa er dyrka jord og 11,7 daa er produktiv skog, ifølge prospektet.
Bygningsmassen består av et våningshus, driftsbygning, stabbur, en garasje, en masstue og et lagerbygg for stolper.
Ekteparet Hofstad har ikke husdyr, og dyrkajorda har vært forpaktet bort de siste årene.
Prisantydningen ble satt til 4,4 millioner kroner av eiendomsmegler Martine Green i Aktiv Innherred AS, noe som var akkurat én million over landbrukstaksten.
Interessen var derimot stor og salgsprisen endte til slutt på 6,35 millioner kroner.
Saken fortsetter under annonsen:
Høystbydende var Fredrik Vangstad, som driver gården Lerfald Vestre to kilometer unna småbruket, skriver Trønder-Avisa (krever abonnement), som først omtalte saken.
Overtakelsen ble avtalt til slutten av april, og planen til Vangstad for småbruket er kornproduksjon og tilleggsjord til gården han driver i dag.
Les også: Rundt halvparten av norske boligeiere bør endre formuesverdien på boligen i skattemeldingen i år
Salget stoppet i priskontroll
Politikerne i Verdal ville det imidlertid annerledes.
Både representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mente salgsprisen var for høy, og støttet seg til retningslinjene for priskontroll. Dette er lovfestet i konsesjonsloven, og skal sikre en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer.
Salgsprisen må derfor ikke være høyere enn landbrukstaksten, som i desember ble satt til 3,4 millioner kroner.
Høyres Oddleiv Aksnes var totalt uenig i dette:
– Dette er et ran. Her snakker vi om et eldre ektepar som vil selge for å få en lettere hverdag. Med salget vil de realisere verdiene de har opparbeidet gjennom år. Sier vi nei til salget, betyr det at politikerne går inn og frarøver en privatperson verdiene som er bygd opp. Småbruket har jo vært sparebøssen til ekteparet, sa han i debatten om gårdssalget, ifølge Trønder-Avisa.
– Jeg synes dette er urettferdig, og på prinsipielt grunnlag handler dette om respekt for eiendomsretten. Nå vil ekteparet få så lite betalt for eiendommen at de ikke kan kjøpe seg mer enn en liten leilighet i sentrum, la han til.
Frykten til Aksnes er nå at småbruket blir slaktet, noe selger Harald Hofstad oppgir til avisen at han vil vurdere.
– Jeg har egentlig ikke ventet noe annet enn det vedtaket politikerne fattet. Det er vel slik det foregår. Nå vet jeg ikke hva vi gjør, men vi har en megler på saken. Kanskje skiller vi ut bygningene og jorden hver for seg før vi selger, sier Hofstad.
Les også: Forsker har avdekket hvilken bud-taktikk som lønner seg når du skal kjøpe bolig
Norges Bondelag mener priskontroll er viktig
På Norges Bondelags nettsider står det blant annet følgende om priskontroll:
«Priskontrollen er nødvendig for at prisnivået på landbrukseiendommer ikke overstiger arealenes produksjonsverdi, den tekniske verdien av bygningene og den verdien eiendommen har som bosted. Tanken er at eiendommen skal kunne fullfinansieres ved inntjeningen fra landbruket, slik at en kjøper ikke skal være avhengig av å ha urimelig høy egenkapital. Når kommunene mottar en søknad om konsesjon i forbindelse med kjøp/salg av en landbrukseiendom, må de derfor vurdere om den avtalte prisen er på et nivå som gjør det mulig for den nye eieren å betjene kjøpesummen med inntektene fra gårdsdriften.»
Videre står det at:
«Dersom priskontrollen ble fjernet, ville dette gitt særlig stor effekt i bynære områder av landet. Her ligger den beste matjorda, men det er også her landbrukseiendommer er mest attraktive å benytte til andre formål enn matproduksjon, som bolig eller utbygging. Uten priskontroll er det all grunn til å forvente at prisen på disse eiendommene ville stige kraftig. Det ville gitt de konsekvensene at prisene stiger til et nivå hvor bonden ikke lenger kan betjene kjøpesummen med inntektene fra gården. De som ønsker å leve av landbruk ville oftere tape konkurransen om landbrukseiendommene, fordi deres betalingsevne normalt sett er vesentlig lavere enn hos aktører som bare ønsker å nytte eiendommen til bosted eller tomteutvikling.»
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Ny analyse viser at nesten hver fjerde boligeier selger med tap
Om lag 90.000 får nå til sammen 260 millioner kroner for å betale høye strømregninger
Boligselger må trolig punge ut 100.000 kroner etter å ha oppgitt for lavt strømforbruk