Mange tror at det kan være lurt å skremme andre budgivere med et høyt åpningsbud eller store hopp underveis i budrunden, men det vil kun føre til at boligen blir dyrere enn nødvendig.
De fleste som byr på en bruktbolig er opptatt av at prisen blir så lav som overhodet mulig.
I de tilfellene det er flere som er interessert i samme bolig, blir det gjerne en budrunde. Da gjelder det å ha en taktikk for å riste av seg de andre før sluttsummen blir for høy.
Noen velger da å legge inn skremmebud, som rett og slett betyr å smelle til med et høyt beløp. Det kan enten være i starten av budrunden ved å by en god del over prisantydning eller som et kraftig hopp underveis, kanskje også med kort budfrist.
Målet er å gjøre at de andre budgiverne blir skremt og gir seg.
Men det fungerer dårlig, ifølge doktorgradsavhandlingen til Ole Jakob Sønstebø ved NTNU Handelshøyskolen i Trondheim.
Les også: Fra nyttår må alle beboere i borettslag og sameier være med å betale for elbilladere
Skremmebud øker salgsprisen betydelig
Sønstebø har nemlig forsket på hvordan budgiveres ulike strategier påvirker den endelige salgsprisen.
Konklusjonen der er at budrunder som hadde ett eller flere skremmebud ga en sluttsum som lå mellom 2,8 og 9,3 prosent høyere enn budrunder med kun små økninger.
Det innebærer fort et sekssifret beløp.
Saken fortsetter under annonsen
– En forklaring er at både skremmebud og høye åpningsbud kan gi et signal til de andre budgiverne om at boligen er mye verdt, sier professor Jon Olaf Olaussen ved NTNU Handelshøyskolen til nettstedet Gemini.
Han har sammen med førsteamanuensis Are Oust vært veileder for Sønstebø under arbeidet.
Les også: I disse bankene får du best rente på sparepengene dine
Start med et lavt førstebud og fortsett deretter i et rolig tempo
Årsaken til den store prosentvise variasjonen avhenger av hvordan skremmebud defineres og av prisantydningen på boligen.
Hvis skremmebud defineres som prishopp på 300.000 kroner, så har det isolert sett større betydning for sluttsummen på boligen enn om et skremmebud defineres som 50.000 kroner. Videre vil et skremmebud på 50.000 kroner ha større innvirkning på sluttprisen for en bolig til rundt to millioner kroner enn for en bolig til ti millioner kroner.
En annen ting Sønstebø var nysgjerrig på å finne ut av, var om det lønner seg å svare raskt på andres bud eller å avvente.
Med å svare raskt unngår du den såkalt endowment-effekten, som betyr at vedkommende med det høyeste budet blir for knyttet til boligen.
Svaret på det er at raske svar øker temperaturen i budrunden og har en prisdrivende effekt. Dette veier tyngre enn endowment-effekten.
Tipset for å ende med en så lav pris som mulig er derfor å starte med et lavt førstebud, og deretter gå for små budøkninger i et rolig tempo med romslige budfrister.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Svakhet i 650.000 røykvarslere kan føre til at de selvantenner eller at de ikke varsler ved brann
Har du høyere eller lavere boliglånsrente enn gjennomsnittet?
Mange kan redusere både formue- og eiendomsskatt ved å sjekke post 4.3.2 i skattemeldingen
