Pensjonister, offentlig ansatte, uføre og arbeidsledige får ikke egen pensjonskonto

I år får alle ansatte med aktiv innskuddspensjon en egen pensjonskonto. Det vil si rundt 1,5 millioner ansatte i privat sektor. Men hva med de andre 2,8 millionene over 18 år?

Fra 1. februar får rundt 1,5 millioner arbeidstakere i privat sektor en egen pensjonskonto.

Det innebærer at alle pensjonsparepengene, det vil si både pensjonskapitalbevisene fra gamle arbeidsforhold og dagens opptjening, blir samlet på ett sted.

Denne «tvangssammenslåingen» gir en mye bedre oversikt over pensjonssparingen, samt at den kan bety mange tusen kroner i årlig sparte forvaltnings- og administrasjonskostnader for enkelte.

Samtidig er det rundt 2,8 millioner nordmenn over 18 år som ikke vil få tilbud om egen pensjonskonto.

Det gjelder blant andre alderspensjonister, arbeidsledige og uførepensjonister som ikke er yrkesaktive, samt de som har en aktiv stilling i privat sektor med ytelsespensjon eller hybridpensjon hos sin arbeidsgiver.

Les også: Skattekalender for 2021: Her er de viktigste datoene

Må ha aktiv innskuddspensjon og ikke begynt uttak

– Det er kun de som har en aktiv innskuddspensjon, altså er i jobb, som vil få egen pensjonskonto. Pensjonister vil dermed fortsatt ha pensjonskapitalbevis, sier Synnøve Halkjelsvik, presseansvarlig i Storebrand, til Pengenytt.

Dette bekreftes av statssekretær Geir Olsen (V) i Finansdepartementet:

– Automatisk samling av pensjonskapitalbevis på egen pensjonskonto forutsetter at det er en aktiv innskuddsordning som pensjonskapitalbevisene kan flyttes til, sier han.

Annonse (saken fortsetter under):

Unntaket er arbeidstakere som allerede har begynt å ta ut pensjon.

– Man kan tenke seg at noen tar ut pensjon, men som fortsatt har en arbeidsgiver. De vil ikke kunne slå pensjonskapitalbevisene under utbetaling sammen med aktiv sparing, opplyser informasjonssjef i Finans Norge, Tom Staavi, til Pengenytt.

Les også: Dette avgjør om det er lønnsomt å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år eller ikke

Ingen pensjonskonto: Krev sammenslåing av pensjonskapitalbevis

Ettersom mange pensjonister og arbeidstakere uten aktiv innskuddspensjon har pensjonen sin spredt på flere pensjonskapitalbevis, og ofte i ulike selskaper, betyr det at disse fortsatt vil betale høye forvaltnings- og administrasjonskostnader for sin tjenestepensjon.

Har du for eksempel tre pensjonskapitalbevis som hver er på 200.000 kroner, kan du i beste fall slippe unna med et administrasjonsgebyr på null kroner, viser tall fra Finansportalen. I verste fall må du ut med 2940 kroner per år.

I løpet av mange år i arbeidslivet og som pensjonist kan dette føre til store utslag i utbetalt pensjon. Høye kostnader betyr mindre i pensjon.

I innskuddspensjonsloven står det imidlertid at arbeidstakerne selv kan «kreve at pensjonskapital knyttet til flere konti i samme institusjon blir slått sammen og at nytt pensjonskapitalbevis utstedes av institusjonen».

Det betyr at du bør skaffe deg oversikt over hvor du har dine pensjonskapitalbevis på norskpensjon.no, flytte de til et selskap med lave gebyrer og sørg for at de blir slått sammen til ett. Du betaler da kostnader for ett bevis, i stedet for flere.

I tillegg til administrasjonskostnader, må du betale forvaltningshonorar. Det avhenger av hvilke fond du har investert i, og varierer fra 0,2 til 2,5 prosent. Vær dette bevisst når du velger sparealternativ for ditt sammenslåtte pensjonskapitalbevis.

Les også: Fra 2021 får du med deg pensjonsopptjening uansett lengden på arbeidsforholdet

Offentlig ansatte får heller ikke pensjonskonto

En annen gruppe som ikke får egen pensjonskonto, er offentlig ansatte.

Disse har ytelsespensjon, noe som betyr at deres totale pensjonsutbetalinger etter minimum 30 års opptjeningstid skal utgjøre en viss prosentandel (typisk 66-70 prosent) av sluttlønnen.

Det er likevel ikke alltid så enkelt, skal vi tro Birger Myhr, som har drevet med pensjonsrådgivning i snart 20 år. Før jul skrev han blant annet følgende på sine nettsider:

– Pensjonsordningene i offentlig sektor er et lappeteppe av regler, irrganger, unntak, smutthull og fallgruver. Prinsipper som i sin tid var tidsriktige, ble korrigert med supplerende regler for å unngå uheldige effekter. Disse supplerende reglene viste seg imidlertid etter hvert å ha utilsiktede sidevirkninger, som igjen medførte ytterligere justeringer. Slik utviklet pensjonssystemet seg til å bli komplett uforståelig for vanlige arbeidstakere.

– Pensjonsreformen tvang seg etter hvert fram også i offentlig sektor, men er blitt innfaset på en måte som innebærer at mange hundretusen ansatte i offentlig sektor ikke er i nærheten av å være i stand til å forutse konsekvensene av egne valg. Det finnes ingen pensjonsportal hvor arbeidstakere kan få en samlet oversikt over sine pensjonsrettigheter og få beregnet sine pensjoner ut fra aktuelle scenarier. Framtidige pensjonister må foreta valg uten at det finnes noe beslutningsgrunnlag.

Noen vil dessuten jobbe store deler i det private før de går over til en stilling i det offentlige, eller motsatt, og dette kan også føre til at mange mister oversikten over egen pensjon.

Les også: Slik oppretter du en gyldig og dekkende fremtidsfullmakt

Finansdepartementet har ingen planer om at flere skal få egen pensjonskonto

Pengenytt har spurt statssekretær Geir Olsen i Finansdepartementet om det kan bli aktuelt for personer som ikke jobber i en bedrift med aktiv innskuddspensjon å få egen pensjonskonto, men det er det lite håp om.

– Det er ikke planer om å innføre automatisk samling av pensjonskapitalbevis der hvor det ikke er en aktiv innskuddsordning å flytte pensjonskapitalbevisene til, svarer han, og legger til:

– De som ikke arbeider i en bedrift med innskuddspensjonsordning i dag, men som har pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold, vil få egen pensjonskonto dersom de senere begynner i et nytt arbeidsforhold i en bedrift med aktiv innskuddspensjonsordning. De som er pensjonister eller som for øvrig ikke starter i nytt arbeidsforhold i bedrift med innskuddspensjonsordning, må eventuelt samle sine pensjonskapitalbevis selv.

Les også: Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav

Ikke en stor problemstilling for dagens pensjonister

Sindre Farstad, seniorrådgiver på pensjon i Pensjonistforbundet, mener dette ikke er noe stort problem for dagens pensjonister.

– Vi har egentlig ikke vært opptatt av problemstillingen med at pensjonister ikke omfattes av ordningen med egen pensjonskonto, skriver han i en epost til Pengenytt.

– Innskuddspensjon har også fått størst utbredelse etter at det ble innført obligatorisk tjenestepensjon fra 2006. De fleste av dagens pensjonister har derfor nokså begrensede midler i disse innskuddspensjonsordningene, spesielt dersom man har vært pensjonist en del år, skriver han videre, og legger til:

– Statistikk fra Finans Norge viser at var utbetalinger fra om lag 67.500 pensjonskapitalbevis i 2019, mens det totale antallet pensjonskapitalbevis var 1.829.000. Den største andelen av pensjonskapitalbevis ligger nok derfor hos dem som fremdeles er i en alder hvor de er i jobb.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Pensjonistforbundet: Kunder med fripoliser får ikke utbetalt det de har krav på

Her er tipsene dersom du frykter at arveavgiften blir gjeninnført

Regjeringen vil ha en omfattende endring av folketrygdens ytelser til etterlatte

Privatøkonom mener banker og forsikringsselskap bevisst sprer pensjonsfrykt