Frem mot 2040 trengs det flere med høyere utdanning og fagutdanning, spesielt innen helse, industri, bygg og anlegg og håndverk. Det viser en ny SSB-rapport.
Sysselsettingen vil gå ned i industrien, petroleumsrelatert virksomhet og varehandelen de neste 20 årene, ifølge rapporten «Framskrivninger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040» fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som er laget på på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Sysselsettingen forventes imidlertid å øke i offentlig virksomhet og privat tjenesteyting ellers.
Framskrivingene peker dessuten på at Norge kommer til å få en høyere utdannet arbeidsstyrke i årene som kommer, og at det fortsatt vil være økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og yrkesfag i de fleste næringer. Behovet for arbeidstakere med grunnskole og videregående studiespesialisering vil fortsette å minke.
SSB tror videre at personer med høyere utdanning i større grad vil ta over arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av personer med videregående- eller grunnskoleutdanning. Det skjer gradvis ved at de eldre årskullene med utdanning fra grunnskole eller videregående går av med pensjon og blir byttet ut med personer med høyere utdanning.
– En høyt utdannet befolkning er et gode både for den enkelte og samfunnet, og framskrivningene viser at behovet bare vil bli større i årene fremover. Derfor er det viktig at vi fortsetter å hjelpe flere med å få et vitnemål eller fagbrev i hånden, og at flere fullfører studier ved fagskoler, høyskoler eller universiteter, uttalte Henrik Asheim (H), arbeids- og sosialminister og forsknings- og høyere utdanningsminister, i forbindelse med fremleggelsen av rapporten.
Les også: Fra neste år får du med deg pensjonsopptjening uansett lengden på arbeidsforholdet
Annonse:
Disse yrkene blir det økt behov for
De neste tjue årene kommer det til å bli økt etterspørsel etter arbeidstakere med fagbrev og fagskoleutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg, håndverk og helsefag. På disse områdene er behovet ventet å øke mer enn arbeidsstyrken.
Personer med tekniske og naturvitenskapelige fag på høyere nivå har i stor grad vært ansatt i petroleumsnæringen og industrien, og sysselsettingen i begge disse næringene framskrives å bli lavere enn tidligere. Dette bidrar til å trekke andelen som disse utdanningsgruppene står for av samlet sysselsetting nedover, mens utviklingen i privat tjenesteproduksjon og offentlig sektor drar i motsatt retning.
Det blir stadig flere eldre i Norge. Det betyr at behovet for folk med helseutdanning, som for eksempel sykepleiere, vil øke frem mot 2040.
SSB peker på at dette er behov som allerede er godt kjent, og at mangelen på flere av disse utdanningsgruppene med stor sannsynlighet vil forsterke seg dersom ikke tiltak blir iverksatt.
– Da vi brukte penger på 5000 nye studieplasser fra og med høsten av, valgte vi å styre de ganske stramt inn mot fagområder vi vet arbeidslivet har stort behov for kompetanse innenfor, som for eksempel helsefaglige utdanninger som sykepleier, sa Asheim.
Framskrivningene gir informasjon om potensielle ubalanser fram i tid, og har til hensikt å angi hvordan situasjonen kan se ut i framtida under bestemte forutsetninger.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Regjeringen vil ha en omfattende endring av folketrygdens ytelser til etterlatte
Dette avgjør om det er lønnsomt å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år eller ikke
Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav
Regjeringen vil forby utbetaling av lønn i kontanter
Ny analyse viser at nesten hver fjerde boligeier selger med tap
