Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB har fått studert forslaget til Statsbudsjett for 2017 litt nærmere, og hun mener ungdom generelt kommer svært dårlig ut av det.
Som Pengenytt og flere andre medier skrev tidligere i dag vil heltidsstudenter få 2600 kroner mer i studiestøtte fra neste vår. Dette blir første etappe mot 11 måneders studiestøtte.
Når opptrappingen av studiestøtten er fullført i studieåret 2019-2020, vil heltidsstudenter få en årlig støtte som ligger på ti prosent over dagens nivå. Kostnaden ved å innføre 11 måneders studiestøtte i 2020 er beregnet til 600 millioner kroner.
Det bevilges dessuten penger til bygging av 2200 studentboliger til neste år. På tross av dette, er ikke forbrukerøkonom Silje Sandmæl imponert:
– Vi kan vel si at studenter og unge generelt er budsjettets tapere, sier hun til Pengenytt.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Regjeringen gjør ikke nok for studenter på kort sikt
Sandmæl ble mest overrasket over at studielånsrenten forslås økt med 0,35 prosentpoeng og at det ikke blir 11 måneders studiestøtte allerede fra 2017.
– Regjeringen øker studielånsrenten med 0,35 prosentpoeng og vil avvikle reisestipendet til reiser i Norge og Norden. Regjeringen kommer også med noen positive endringer, men disse vil ikke gjøre stor forskjell. I hvert fall ikke på kort sikt. De foreslår å starte opptrappingen til 11 måneders studiestøtte hvor støttetiden utvides med en uke hvert år frem til 2020. Altså bare en uke ekstra i 2017, sier Sandmæl, før hun legger til:
– I tillegg ønsker Regjeringen å bevilge penger til bygging av 2200 studentboliger, men behovet er nok langt større.
Les også: Statsbudsjettet 2017: Dette vil det bety for din lommebok
Mange unge uten jobb
Det er også en annen gruppe ungdom som ikke blir tilgodesett, ifølge forbrukerøkonomen:
– Antall unge arbeidsledige og unge på arbeidsavklaringspenger er økende. 25.000 unge under 30 år er nå arbeidsledige, og 28.000 går på arbeidsavklaringspenger, og i kampen mot arbeidsledighet kommer regjeringen nå med en ungdomssatsing på 30 millioner kroner.
Sandmæl sier også det burde vært gjort noe med BSU-ordningen. Slik den er nå vil mange unge slite med å komme seg inn på boligmaredet, ifølge henne.
– For noen unge er det kanskje en skuffelse at de årlige rammene for BSU-sparing ikke blir økt. Det tar svært lang tid å spare seg opp til maksbeløpet i BSU slik ordningen er nå. Mange unge har heller ikke skattbar inntekt før de er i midten av 20-årene og kan derfor ikke utnytte skattefordelen i alle årene. Unge trenger insentiver til å spare hvis de skal komme seg inn på boligmarkedet.
Les også: Finanstilsynet advarer mot kombinasjonsfond
De rike blir vinnerne
Budsjettvinnerne er ifølge Sandmæl de som sitter godt i det fra før; de med høy inntekt, formue, lite lån og el-bil i garasjen.
– I dette budsjettet får vi moderate skatteletter som følge av at personskatten reduseres fra 25 til 24 prosent. Trinnskatten økes noe og dette virker i motsatt retning, men ikke mer enn at skatteregnestykket går i pluss for de aller, aller fleste, sier hun.
På grunn av redusert skatt kommer også gjennomsnittsfamilien bedre ut etter dette statsbudsjettet. DNB har regnet ut at en familie med to barn og 3 millioner i lån vil få en skattelette på nærmere 4000 kroner.
– Pensjonistene nyter også godt av en moderat økning i skattefradraget. Det er verdt å huske at pensjonistene fikk 2,7 milliarder mer i statsbudsjettet for 2016. Da fikk gifte og samboende par fra 1. september 90 prosent av grunnbeløpet i folketrygden i grunnpensjon. Det betyr at 650.000 pensjonister i snitt har fått en styrking av pensjonen sin med 4000 kroner hver. For et ektepar eller samboerpar utgjør økningen i pensjon det dobbelte, 8000 kroner, avslutter Sandmæl.
Les også: I denne banken kan du nå få lån til null prosent rente
Les også: Salg av egen bolig kan gi deg skattesmell
Les også: Tre metoder for å selge din utleiebolig skattefritt
