Totalt 98.800 husstander mottok bostøtte i juli, viser ferske tall fra Husbanken. Det er 7600, eller syv prosent, færre enn for to år siden. Antall bøstøttemottakere som lever på uføreeytelser har falt med hele 23.700 i perioden.
Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for husstander med lav inntekt og høye boutgifter. Bergningsreglene justeres årlig gjennom statsbudsjettet.
At antall bostøttemottakere synker skyldes ikke at færre har behov for støtte, ifølge Husbanken:
Administrerende direktør i Husbanken, Bård Øistensen. Foto: Husbanken
– Samtidig som antall bostøttemottakere synker, ser vi at kommunenes utbetaling av sosialhjelp øker. Dette tilsier at det totale behovet for offentlig støtte ikke er redusert. Dermed er den viktigste forklaringen på at færre mottar bostøtte at beregningsreglene ikke har holdt tritt med den generelle inntekts- og boutgiftsutviklingen, sier Bård Øistensen, administrerende direktør i Husbanken, i en melding.
Husstander som får bostøtte mottar gjennomsnittlig 2400 kroner i måneden. De har i gjennomsnitt månedlige boutgifter på 7500 kroner og årlige husstandsinntekter på 129.600 kroner.
Les også: Sjekk fastrente-fellen i disse bankene
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Færre trygdede mottar bostøtte
Uføre har de seneste årene vært gruppen med størst nedgang i antall mottakere. Mens den generelle nedgangen i antall bostøttemottakere i juli fra 2014 til 2016 var på sju prosent, har antall uføre som får bostøtte falt med nær 30 prosent.
Flere har falt ut av bostøtteordningen som følge av nye beregningsmåter. Husbanken mener at noe av dette kan forklares med uførereformen som trådte i kraft i 2015.
– Uførereformen har ført til at de fleste uføre får høyere ligningsinnktekt enn tidligere, og dette slår negativt ut i beregningen av bostøtte. En stor andel av de uføre bostøttemottakerne blir foreløpig ikke berørt på grunn av en overgangsordning som sikrer uføre et fradrag i inntekten, sier Øistensen.
Fra juli 2014 til juli 2016 har antallet bøstøttemottakere som lever på uføreytelser falt fra 77.700 til 54.000, altså en nedgang på 23.700.
Les også: Rik far, fattig far
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil styrke bostøtteordningen
Statssekretær Per-Willy Amundsen (FRP) i KMD. Foto: Torbjorn Tandberg/ KRD
Mens regjeringen bevilget tre milliarder kroner til bostøtte i 2014, ble det i år opprinnelig bare bevilget 2,75 milliarder kroner. Husbanken forventer at rundt 15.000 færre familier vil motta bostøtte i år sammenlignet med for to år siden.
Pengenytt kontaktet derfor KMD for å få svar på hva som har skjedd.
– Bostøtten er et fundament i regjeringens boligsosiale politikk. Regjeringen ser bostøtten som et sentralt virkemiddel for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet. Vi ønsker derfor å videreutvikle og styrke bostøtteordningen, sier statssekretær Per-Willy Amundsen (FRP) til Pengenytt, før han legger til:
– I år bruker vi mer penger på bostøtte enn vi har gjort i foregående år. Bevilgningen ble vesentlig økt i revidert nasjonalbudsjett. I år bruker vi dermed over tre milliarder kroner på bostøtte. Husbankens siste prognoser viser at det i 2016 vil bli gitt bostøtte til om lag 105.000 husstander i gjennomsnitt hver måned.
Les også: Ville ikke selge til ti prosent over prisantydning, forventet å få langt over 20
Årsrapportene til Husbanken sier noe annet
– Du sier at dere bruker mer penger på bostøtte i år enn dere har gjort i foregående år. Det kan jo ikke stemme?
– Bostøttebevilgningen var på 2915 millioner kroner i 2015. Etter revidert nasjonalbudsjett i år ble bevilgningen økt til 3069 millioner kroner, i nominelle kroner. Selv når vi tar høyde for SSBs seneste anslag for KPI-vekst i 2016 på 3,4 prosent, er budsjettbevilgningen høyere i 2016 enn den var i 2015, sier statssekretæren.
– Men hva i forhold til 2014 og årene før det?
– Bostøttebevilgningen i 2014 var på 2964 millioner kroner. Bevilgningen i 2016 er på 3069 mill. kroner. Den er dermed 57 millioner lavere enn den var i 2014, i 2014-kroner, når vi tar høyde for prisveksten i perioden.
– Som du er inne på har bostøtten svekket seg over tid og ikke fulgt den generelle prisveksten. Satsene for beregning av bostøtte har blitt underregulert over lenger tid. Dette har gjort kravet for å kunne motta bostøtte stadig strengere. Regjeringen har nå foreslått et nytt system for prisjustering av bostøtten slik at ordningen vil følge prisveksten fra og med 2017. Tiltaket vil koste rundt 100 millioner kroner. Dette vil sørge for at realverdien av ordningen opprettholdes år for år. Med dette retter vi opp en systemfeil som har vært i ordningen siden 2009 og reparerer et hull i det sosiale sikkerhetsnettet vårt.
I tabellen under går det frem hva som faktisk har blitt utbetalt i bostøtte de siste fem årene. Alle tall i milliarder kroner, og de er ikke inflasjonsjusterte.
Les også: 16 tips til en sunn studentøkonomi
Utvikling i totalt utbetalt bostøtte de siste fem år. Tallene er ikke korrigert for generell prisstigning. Kilde: Årsrapportene fra Husbanken
Betydelig færre mottakere
Av stolpediagrammet over går det klart frem hvordan trenden har vært de siste årene. Hadde man justert for generell prisstigning, befolkningsøkning eller sett på utbetalingene i forhold til boligprisutviklingen i perioden, ville trenden vært enda mer negativ.
En kjapp utregning viser at utbetalt bostøtte utgjorde 0,33 prosent av alle utgiftene til staten i 2011. I fjor var andelen på kun 0,24 prosent.
Mens befolkningen i Norge har økt med nesten 230.000 i perioden 2011 til 2016, har antall mottakere av bostøtte falt jevnt og trutt. Se diagram under.
Les også: Dette er de beste nettbrettene
NB: Tallene er ikke direkte sammenlignbare med gjennomsnittstall for året. Kilde: Årsrapportene til Husbanken
De uføre har mindre behov for bostøtte
De som er hardest rammet er de som mottar en form for uføreytelse. Det er hele 23.700 mottakere av uføreytelser som har mistet bostøtten fra Husbanken de siste to årene.
– Hva er årsaken til dette, og har denne gruppen blitt kompensert på andre måter?
– Det er riktig at bostøtten de siste årene ikke i samme grad som før når uføre. Antall bostøttemottakere som har en ufør i husstanden, har gått ned med om lag 9000 siden høsten 2014. Noe av bakgrunnen for dette er at uføre har fått økt kjøpekraft, sier Amundsen, før han legger til:
– Bostøtten er strengt inntektsavhengig, og høyere inntekt skal gi redusert bostøtte. Trygden følger lønnsveksten. Mottakere av trygdeytelser får slik litt bedre råd hvert år, og da er det i og for seg rimelig at bostøtten går ned.
Amundsen opplyser også at at satsene for beregning av bostøtte ikke har fulgt prisstigningen fullt ut. Det har betydd at behovsprøvingen av bostøtte har blitt noe strengere. Dermed har også mottakere som ikke har fått bedre råd, mistet støtte.
Dette arbeider Regjeringen med å løse, hevder han.
Les også: Pensjonistene er de store taperne i lavrenteregimet
Les også: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån
Om beregning av bostøtte:
- Hvem som skal få bostøtte og hvor mye de skal få, bergenes utfra søkerens ligningsopplysninger og dokumenterte boutgifter. Hvis du tjener over gitte inntektsgrenser, som varierer etter hvor du bor i landet og antall medlemmer i husstanden, har du ikke rett til bostøtte.
- På samme måte er det satt beløpsgrenser for hvor store boutgifter du kan få bostøtte til å dekke. Boutgifter ut over boutgiftsgrensene tas ikke med i beregningen av bostøtte.
- Hvert år i juli tas nye likningsopplysninger i bruk for eksisterende bostøttemottakere, med det resultat at mange søkere får lagt til grunn en høyere ligningsinntekt enn forrige måned. De som har hatt inntektsøkninger som gir dem årsinntekter som overstiger inntektsgrensene, mister retten til bostøtte.
- I år falt antall bostøttemottakere fra 112.000 i juni til 98.800 i juli, i hovedsak som følge av at de har fått økt inntektene sine ut over inntektsgrensene. Fersk statistikk viser at antallet husstander som mottok bostøtte økte til 100.304 i august. Dette var 1300 færre enn i august i 2015.
Kilde: Husbanken
