Mange bekymrer seg unødig for økonomien som pensjonist, mener privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank, og gir kollegaer i finansnæringen mye av skylden for det.
Privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank mener mange banker og forsikringsselskap sprer pensjonsfrykt helt unødvendig.
Han sikter da blant annet til avisoverskrifter som «DNB-Silje råder 20-åringer til å spare til alderdommen», «Unge må spare 20.000 i året – hvert år, for å få pensjon som foreldrene» og «Hundretusener kan bli pensjonstapere».
– Det som er felles for de som roper høyest er at de overser viktige sammenhenger og jobber for selskaper som tjener på at vi binder mye av sparepengene våre i langsiktig pensjonssparing, sier Endre Jo Reite til Pengenytt, og legger til:
– Den feilen mange eksperter gjør når de skal skremme deg til pensjonsfrykt, er at de glemmer nedbetaling av boliggjeld når de ser på sparebehovet ditt.
– De får deg også til å overvurdere hvor mye av lønnen du trenger for å fortsette å leve med samme forbruksnivå etter at du går av med pensjon.
– De fleste av oss har lite å frykte når det gjelder privatøkonomi som pensjonist, beroliger han.
Les også: Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav
Nedbetaling av boliggjeld er viktig
Reite mener nedbetaling av boliggjeld og pensjonssparingen gjennom jobben er nok til å gi en fornuftig pensjon for de aller fleste av oss.
– De fleste med helt vanlig inntektsnivå kan ta det rolig så lenge de betaler ned på gjeld, og ikke har planer om å slutte i arbeid tidlig. Har du betalt jevnt ned på boliggjelden og betalt ned andre typer gjeld fortløpende, vil selv de dårligste pensjonsordningene gi et helt akseptabelt inntektsnivå for de fleste, sier spareøkonomen i BN Bank.
Han utdyper:
Annonse:
– For gjennomsnittsfamilien i førtiårene utgjør renter og avdrag på boliggjeld 15-20 prosent av husholdningens samlede utgifter. Hvis du har kvittet deg med mye av denne gjelden frem til pensjonsalder, så vil du med samlet pensjon på rundt 80 prosent av lønn ha like stort handlingsrom som i dag.
– Dersom du i tillegg er villig til å låne opp litt på boligen som pensjonist, trenger du enda lavere pensjon for å ha samme forbruk. De fleste vil derfor klare seg veldig godt med pensjon på rundt 55-65 prosent av inntekt, og da er ikke sparebehovet uoverstigelig for gjennomsnittsnordmannen.
Les også: Dette avgjør om det er lønnsomt å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år eller ikke
Må ta høyde for at utgiftene går ned
Reite minner samtidig om at eldre gjerne har færre utgifter og derfor også trenger mindre penger for å klare seg.
Ifølge referansebudsjettet til Forbruksforskningsinstituttet SIFO, som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold, bør en husholdning bestående av en mann og en kvinne over 66 år klare seg godt med 14.180 kroner i måneden.
Budsjettet til en husholdning bestående av en kvinne og en mann i 20-50 årsalderen er til sammenligning på 15.560 kroner. Har dette paret i tillegg for eksempel to barn på 13 og 16 år, øker månedsbudsjettet til 22.478 kroner.
Spareøkonomen i BN Bank mener likevel noen kan få det økonomisk stramt på sine eldre dager.
– Det er absolutt grunn til uro for de som har lånt opp mye på boligen, og skyver gjelden foran seg, sier han, og utdyper:
– Det er svært vanskelig å få lånt opp mer når du er pensjonist med høyt lån, og du må da kanskje selge boligen og leie for å kunne frigjøre de siste prosentene av boligformuen din.
Har du i tillegg høy lønn og dårlig pensjonsordning, blir sparebehovet betydelig for å komme opp på gjennomsnittsnordmannens prosentvise pensjonsnivå, ifølge Reite.
Les også: Slik oppretter du en gyldig og dekkende fremtidsfullmakt
Pensjonsøkonom i Storebrand mener Reite bommer
Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand. Foto: Lise Eide Risanger/ Storebrand
Pensjonsfrykt er ikke det samme som pensjonsopplysning, mener Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand.
Ifølge han er det rundt 70 prosent som ikke vet hva de vil få av inntekter som pensjonist, og da er det lett å bli skremt når lite kjent kunnskap endelig dukker opp.
– Det er veldig lett å være med Reite og BN Bank inn gjennom de åpne dørene han slår inn. Jeg kjenner ikke til noen som gir råd om pensjonsplanlegging og som ikke tar hensyn til lån. Dette er en viktig del av den pensjonsplanleggingen vi mener at faktisk alle bør gjøre, sier Dyre Haug.
– Derimot er det vanskelig å være med på at man generelt må være gjeldfri ved pensjonsalder. Dette kan være svært vanskelig for noen, som for eksempel de som etablerer seg sent i livet. Det er dessuten tvilsomt om det faktisk er et godt råd for alle, legger han til.
Pensjonsøkonomen i Storebrand mener det er vel så viktig å ha sparekapital tilgjengelig når pensjonsalderen nærmer seg, og at det gir deg flere muligheter enn et nedbetalt huslån.
Dette fordi det gir deg valgfrihet til å kunne slutte tidligere, til å hjelpe barna eller ta den reisen du drømmer om, ifølge Dyre Haug.
Les også: Du kan spare tusenlapper i gebyrer på å ta med riktig betalingskort til utlandet
– Viktig å vite hva man faktisk får i pensjon
– Heldigvis har vi den flotte folketrygden i Norge, som gir alle en god basis for pensjonsøkonomien. Sammen med pensjon fra arbeidsgiver, vil de fleste nå en pensjon på det nivået Reite nevner. Men 30 – 50 prosent lavere inntekter merkes for de aller fleste, sier Dyre Haug.
– Uansett hva man mener om gjeld og sparing, er det aller viktigste at man faktisk vet hva man får i inntekt som pensjonist, og lager en god plan ut i fra det, fortsetter han.
– Om ikke lenge vil pensjonsutbetalingene være på et annet nivå enn i dag, og de vil være mye mindre forutsigbare og mer avhengig av hva som har skjedd deg gjennom livet. Penger kommer fra forskjellige kilder, og noen utbetalinger vil ikke lenger være livsvarige. For å møte denne utfordringen har Storebrand et tilbud til aldersgruppen 55+. Her får kundene god oversikt over pensjonsinntektene, men også en veiledning over hva man faktisk trenger, der den lavere skatten som pensjonist også er tatt hensyn til, sier han videre.
Dyre Haug mener denne formen for råd er mye verdt for et informasjonssøkende publikum.
Les også: Skattekortendringer kan gi deg for høyt skattetrekk
Startskuddet har absolutt gått når du er i 40-årene
Kommunikasjon- og pressesjef i Nordea, Synne Ekrem. Foto: Nordea
– Når dette er sagt, er gjeld en viktig del av økonomisk planlegging. Men det er avhengig av livssituasjon. Frem til gjelden er godt under 70 prosent av boligverdiene, er nedbetaling av lån det viktigste økonomiske grepet en kan gjøre, utover bufferkonto selvsagt. Skal man spare i tillegg da, er svaret BSU, sier pensjonsøkonomen.
– Når gjelden kryper nedover, ikke bare gjennom avdrag, men også gjennom økte boligverdier og inflasjon, bør annen langsiktig sparing komme i gang for alvor. Er man et stykke opp i 40 årene, er startskuddet for å skaffe seg en god oversikt over sine pensjonsforhold absolutt gått, avslutter han.
Pengenytt har også vært i kontakt med Nordea om Reites påstander, og svaret til kommunikasjonssjef Synne Ekrem er følgende:
– Vi mener det er viktig er å opplyse kundene om pensjon og at kundene får et bevisst forhold til egen pensjon og tar gode valg ut fra egne behov. All vår erfaring og undersøkelser viser at de aller fleste har liten kunnskap om egen pensjon og at det er et stort informasjonsbehov.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook.
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Mange banker gir nå null i innskuddsrente. Her er de beste sparekontoene
Nordeas største eier: Kundene bør betale for å ha penger i banken
Over hundre tusen aksjefondsparere betaler en tredjedel av forventet avkastning i gebyrer
Dette er prisen du må betale for å gjøre døde om til diamanter
Nesten en tredjedel av statsbudsjettet går til trygde- og pensjonsutbetalinger gjennom Nav
