De fleste fremtidsfullmakter stadfestet de siste fem årene er lite dekkende, viser en kartlegging. Dette gjør at mange ikke får så stor bestemmelsesrett over egne liv som de kunne hatt.
Høgskolen i Innlandet og Universitet i Bergen har på oppdrag fra Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) foretatt en kartlegging og utredning av ordningen med fremtidsfullmakter, melder Vergemålsportalen på sine nettsider.
Formålet med kartleggingen var å få en oversikt over hvordan ordningen med fremtidsfullmakter fungerer i praksis, og hvilke erfaringer som er gjort med ordningen de fem første årene.
Ettersom det er et mål å øke bruken av fremtidsfullmakter, er det en forutsetning at ordningen oppleves som anvendelig og trygg, ifølge rapporten som er utarbeidet.
Det konkluderes imidlertid med at de fleste fremtidsfullmaktene er basert på noen få og relativt like eksempler (maler) funnet på nettet, og at fullmaktene er svært begrensede.
For at et offentlig vergemål ikke skal være nødvendig, må det være opprettet en fremtidsfullmakt som omfatter alle områder der fullmaktsgiver har behov for bistand.
Dersom fremtidsfullmakten er begrenset, og det skulle oppstå uforutsette spørsmål, kan løsningen bli at du må ha et vergemål som løper parallelt med fremtidsfullmaktsforholdet.
Les også disse sakene om fremtidsfullmakt:
Advokater: Derfor bør du opprette en fremtidsfullmakt
Slik oppretter du en gyldig og dekkende fremtidsfullmakt
Sjelden at fullmaktene omfatter alle eventualiteter
Funnene i rapporten er basert på gjennomgang av 563 fremtidsfullmakter som er stadfestet av fylkesmennene i perioden 1. juli 2013 til 31. juni 2018.
Mange av disse fullmaktene regulerer hele eller deler av økonomien til fullmaktsgiverne, som blant annet betaling av utgifter, salg av fast eiendom og utdeling av gaver, men kun en tredjedel av fullmaktene gjelder både økonomiske og personlige forhold.
Rapporten understreker derfor viktigheten av å synliggjøre alle områder som kan reguleres av en fremtidsfullmakt, samt å gjøre ordningen enda mer kjent.
Annonse:
Det foreslås blant annet at det utarbeides flere og bedre maler, at det lages en veiledning og mal for legeerklæringer ved opprettelse og ikrafttredelse, og at alle landets innbyggere sikres lik informasjon og ensartet praksis.
I tillegg oppfordres det til å opprette en digital registerordning for fremtidsfullmakter.
Mange er nemlig ikke klar over at de selv er ansvarlige for å oppbevare dokumentet på en forsvarlig måte til det eventuelt blir bruk for det.
Les også: Olav Thon, God morgen Norge og undertegnede journalist misbrukt i nettsvindel
Mer og mer vanlig å opprette fremtidsfullmakt
Ettersom fremtidsfullmakter er en privatrettslig ordning, uten noen offentlig registering ved opprettelse eller oppbevaring av fullmaktene, finnes det ikke noen oversikt over hvor mange fullmakter som er opprettet totalt.
Ada Sofie Omsland Kjekstad, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Viken, tror imidlertid at det er stadig flere som gjør det.
– Det blir mer og mer vanlig, sier hun til Pengenytt.
Hun har ingen oversikt over hvor mange fremtidsfullmakter som blir opprettet hvert år, men fra nyttår og frem til midten av oktober ble 116 fremtidsfullmakter stadfestet, ifølge Omsland Kjekstad. Antallet for hele fjoråret var på 118.
– Vi har hatt utfordringer med å hente ut eksakte tall fra vårt saksbehandlingssystem, sier hun, og legger til:
– Slike tall vil uansett bare gi et bilde av antall fremtidsfullmakter som vi har stadfestet at har trådt i kraft, og ikke antall fremtidsfullmakter som er opprettet. Tilbakemeldingene vi får fra advokatkontorer er imidlertid at de får mange henvendelser om opprettelse av fremtidsfullmakt.
Les også: Dette er prisen du må betale for å gjøre døde om til diamanter
Fremtidsfullmakten må ikke stadfestes for å være gyldig
En fremtidsfullmakt kan først stadfestes av Fylkesmannen etter at «fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»
Det mange ikke er klar over er at en fremtidsfullmakt ikke nødvendigvis trenger å stadfestes for å være gyldig.
Det forutsetter dog at fremtidsfullmakten oppfyller formkravene og at fullmaktsgiver var i stand til å forstå fullmaktens betydning på opprettelsestidspunktet.
En stadfesting av ikrafttredelse kan imidlertid gjøre det lettere for deg å representere fullmaktsgiver overfor tredjepersoner. Det er dessuten påkrevd om du skal selge eller overdra eiendom på vegne av fullmaktsgiver.
Ved stadfesting mottar du en attest som du kan legge frem når du ivaretar fullmaktsgivers ønsker og behov.
Fylkesmannen sørger dessuten for at fremtidsfullmakten tinglyses og registreres i aktuelle registre.
Her er andre detaljer fra rapporten til Høgskolen i Innlandet og Universitet i Bergen om fremtidsfullmakter:
- De fleste fullmaktsgiverne er kvinner, med en fordeling på 70 prosent kvinner og 30 prosent menn
- 64 prosent av fullmaktene har én fullmektig, 27 prosent har to fullmektiger og 9 prosent har fra tre til fem fullmektiger
- 83 prosent av fullmaktene utpeker fullmaktsgivers barn som fullmektig(er) og 9 prosent utpeker fullmaktsgivers ektefelle som fullmektig
- Rundt 5 prosent av fullmaktene fastslår at fullmektigen ikke skal ha vederlag, mens rundt 15 prosent av fullmaktene nevner kun utgiftsdekning. Det betyr at for rundt 80 prosent av fullmaktene gjelder lovens ordning for utgiftsdekning og vederlag
- Få fullmaktsgivere har hatt advokatbistand. Det er kun 15 prosent av sakene som er stadfestet hvor det tydelig går frem av dokumentene at det er brukt advokat, men det faktiske andelen kan være noe høyere.
Hold deg oppdatert på skatt og andre privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Her er tipsene dersom du frykter at arveavgiften blir gjeninnført
Fra neste år får du både skattemeldingen og skatteoppgjøret mye tidligere
Advokat mener mange går glipp av overtidsbetaling
Slik går du frem for å skaffe deg vannmåler, og så mye koster den deg
Tre metoder for å selge din utleiebolig skattefritt
