Det har blitt skrevet mange bestselgerbøker om hvordan vi kan bli rik på penger. En viktigere lærdom for mange, nemlig hvordan vi unngår økonomisk ruin, er det imidlertid betydelig mindre litteratur på.
Innlegget er skrevet av: Kent Øksnes, ansvarlig redaktør av Pengenytt.
«Rich dad, poor dad» er en bok som handler om hva forfatteren, Robert Toru Kiyosaki, mener de velstående lærer sine barn om penger, som ikke arbeiderklassen gjør.
Gründer og ansvarlig redaktør av nettavisen Pengenytt.no, Kent Øksnes. Foto: Sjur Jansen
Boken, som har solgt mer enn 27 millioner eksemplarer i 109 land, skildrer oppveksten til forfatteren på Hawaii med det han kaller sine to «fedre»; hans biologiske og faren til hans beste kamerat.
Ettersom begge fedrene hadde hver sin tilnærming til hvordan forfatteren skulle oppnå suksess i livet, sammenligner han fedrenes prinsipper, ideer og syn på personlig økonomi gjennom boken.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Roten til ondskap
Den biologiske faren, som alltid slet økonomisk, mente høy utdanning, hard jobbing og nok penger til å betale regningene var nøkkelen. Han kunne dessuten si ting som at «penger interesserer meg ikke» og «penger betyr ingenting».
Fra den andre faren, bestevennens velstående far, lærte forfatteren at han aldri skulle si at han ikke hadde råd til noe, men heller spørre seg selv «hvordan kan jeg få råd til det»? Dette fordi han mente det første fører til passivitet, mens det andre oppmuntrer til initiativ. Han lærte også å ikke dvele ved at han tjente lite penger i sin første jobb, men heller tenke på hvordan han kunne tjene mer.
Mens den fattige faren trodde at kjærlighet til penger var roten til all ondskap, mente den rike faren at mangelen på penger var det.
Konklusjonen i boken er at kunnskap om penger er den viktigste årsaken til at noen sliter økonomisk. Ifølge forfatteren blir derfor resultatet at vi lærer å arbeide for penger, men aldri lærer å la pengene arbeide for oss.
Les også: 16 tips til en sunn studentøkonomi
Noen viktige poeng
Jeg mener boken har noen særdeles viktige poeng, og i mine øyne har forfatteren vært privilegert. Han har nemlig fått muligheten til å ta med seg lærdom fra to fornuftige menn med to ulike innfallsvinkler til livet.
Når min datter på drøye to år blir litt eldre, vil hun erfare at jeg er en krysning av begge fedrene beskrevet over. Jeg vil oppmuntre til både lang utdannelse og hard jobbing, men også til å ha et bevisst og kjært forhold til penger.
Annonse:
Det blir altså som en gylden middelvei, hvor hun forhåpentligvis verken vil tilbe eller være nonsjalant/ likeglad til penger. Målet er at hun skal ønske å lære hvordan hun skal få en god og sunn privatøkonomi.
Min holdning er at de fleste valg vi tar i hverdagen innebærer penger på en eller annen måte, og for å ta de beste beslutningene kreves derfor også god kunnskap om penger.
Les også: En typisk kjernefamilie kaster mat for 29.000 kroner i året
Mye avhenger av prioriteringer
Det kan være tusenvis av ulike grunner til at noen har lite penger eller havner i økonomisk ruin. Noen er skyld i det selv, andre ikke. Uansett, det er ingen jeg kjenner som ønsker å være den situasjonen. Det er imidlertid mange som kan unngå å havne der. La meg ta et eksempel:
For en tid tilbake så jeg tilfeldigvis på den svenske versjonen av Luksusfellen. Der var det en familie som mente at de ikke hadde råd til å la sønnen være med å spille ishockey. De hadde nemlig ikke de 1500 kronene det kostet i måneden etter at regningene var betalt.
Da programlederne tok en gjennomgang på hvor inntektene til foreldrene ble av, fant de blant annet ut at familien hadde brukt rundt 4000 kroner på snop, brus og tobakk hver måned. Resultatet ble at de bestemte seg for å halvere denne posten, og sønnen fikk begynne på ishockey.
Jeg mistenker sterkt at mange kunne prioritert litt annerledes, og fått råd til det som virkelig betyr noe.
Mine mistanker bekreftes dessuten når jeg snakker med folk som jobber i diverse lønningsavdelinger. De som tjener mye ber nemlig minst like ofte om forskudd på lønn som de som tjener mindre. Det forteller at noen vil være blakke uansett hvor mye de tjener.
Les også: Vår passivitet gir forsikringsselskapene superprofitt
Tar tak for å øke kunnskapen
Feildisponeringer og høyt forbruk er kun to eksempler på hvordan privatøkonomien kan skjære seg. Økende inkassogjeld og flere betalingsanmerkninger blant unge vitner om at det er et voksende problem.
Som journalist i Pengenytt, og før det i Dine Penger, har jeg dessverre også truffet mange personer som har tapt enorme beløp som følge av elendige investeringsråd.
Det er derfor med glede jeg noterer at barne- og likestillingsminister Solveig Horne tok initiativ til nettsiden skolemeny.no. Den skal nå gi lærerne kunnskap, inspirasjon og hjelpemidler for å løfte undervisningen om privatøkonomi i grunnskolen og på videregående skole.
Håpet er da at flere lærer om blant annet viktigheten av et husholdningsbudsjett og effekten av rentes rente. På den måten kan de unge for eksempel skaffe seg oversikt over egen økonomi og se hvor kostbart et forbrukslån kan bli, uten å være avhengig av den varierende kunnskapen til sine foresatte.
Det bør dessuten være obligatorisk å lære seg betydningen av følgende uttrykk: «Det som ser for godt ut til å være sant, er som regel det», «akt skillingen, så akter daleren seg selv», «en må sette tæring etter næring» og «ikke la bukken passe på havresekken».
Forhåpentligvis kan da Luksusfellen legges ned om 15-20 år på grunn av manglende kandidater til programmet.
Les også: Derfor er nordmenn trofaste mot banken
