Over 100.000 aksjefondsparere betaler en tredjedel av forventet avkastning i gebyrer, viser en oversikt Pengenytt har utarbeidet. Her får fondsleverandørene sjansen til å forklare seg.
Hva ville du svart om noen spurte deg om du ville putte sparepengene dine i et aksjefond som tar en tredjedel av forventet gevinst i gebyrer?
Svaret er sannsynligvis nei.
Likevel har over 100.000 nordmenn plassert totalt 26 milliarder kroner i et aksjefond som gjør nettopp det, viser tall Pengenytt har innhentet.
Regnestykket er enkelt: Mange fond har løpende årlige kostnader på to prosent eller mer. Samtidig er forventet årlig avkastning i aksjemarkedet på rundt seks prosent, ifølge bransjen selv.
Annonse:
For i Finans Norges «Avtale om avkastningsprognoser», som brukes av mange banker og livselskap når de skal gi prognoser for fremtidig avkastning, er forventet nominell avkastning i aksjer satt til 5,75 prosent.
Denne satsen ble sist revidert i 2018 og representerer forventet gjennomsnittlig årlig avkastning for en periode som er lang nok til å omfatte flere konjunktursykler med tilhørende oppgangs- og nedgangstider i finansmarkedene, det vil her si minimum 20 år.
Til sammenligning har aksjeporteføljen til Statens pensjonsfond utland hatt en årlig gjennomsnittsavkastning på 5,93 prosent siden oppstart for drøye 20 år siden, noe som er 0,44 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen.
Les også: Over hundre tusen aksjefondssparere betaler en tredjedel av forventet avkastning i gebyrer
Odin har over 20.000 kunder som betaler to prosent i året
Martin Henrichsen, direktør for salg og marked i Odinfondene. Foto: Odin
– Odin var blant de første i det nordiske markedet som fjernet både kjøps- og salgsomkostninger, vi har aldri hatt suksesshonorar eller andre variable kostnader og vi er, og skal være, blant aktørene som går i bresjen for kundene, sier Martin Henrichsen, direktør salg, distribusjon og marked i Odin Forvaltning.
I løpet av de siste årene har dessuten samtlige Odin-fond fått andelsklasser, ifølge han.
I det ligger det at kunder som investerer mer enn én million kroner i et fond betaler mindre i årlige kostnader, sammenlignet med de som ikke har slike summer til disposisjon.
– Det er rett i overkant av 20.000 av våre kunder som fortsatt betaler to prosent i sine fond, det vil si under syv prosent av Odins totale kundemasse. Og for å si det slik, det skal de ikke betale veldig lenge. Vi er opptatt av å
være konkurransedyktige og vil kontinuerlig følge utviklingen i markedet og hos konkurrenter, lover Henrichsen.
På spørsmål om hva vi kan forvente oss i årlig avkastning i aksjemarkedene fremover, svarer han følgende:
– Teorien er tydelig på at avkastningen i aksjemarkedet handler om ett risikopåslag utover risikofri rente. Med et lavere rentemarked, følger lavere forventninger på avkastningen i aksjemarkedet.
Han oppgir at Odin bruker 5,8 prosent i sin rådgivning, men at de internt har et mål om å levere bedre enn dette til kundene. Selv etter kostnader.
Les også: Aksjefondsforvalter: – Aktiv forvaltning er i gjennomsnitt et tapsprosjekt
– Vi tror at bredden i vårt tilbud gjenspeiles i våre honorarer
Pål Bergskaug, direktør formuesforvaltning i Skagen. Foto: Skagen
Aksjefond har ulike honorarstrukturer, så for å kunne sammenligne kostnadsnivåene mellom dem over tid har Pengenytt sett på løpende kostnader som oppgis i fondenes nøkkelinformasjon.
Dette inkluderer alle kostnader og avgifter som trekkes fra fondet under normale forhold, inkludert forvaltningsavgift.
Pål Bergskaug, direktør formuesforvaltning i Skagen, mener dette blir helt feil.
– Skagen Kon-Tiki har en relativ honorarmodell, så dersom utgangspunktet ditt er at du betaler to prosent per år, er det som oftest feil. Sannheten er at du betaler mellom én og fire prosent, avhengig av fondets prestasjoner, sier han.
Han ønsker å bruke kostnadene i 2016, 2017 og 2018 som eksempel, hvor de var på hhv 1,81, 1,60 og 1,16 prosent.
– Som du ser gir det et skjevt bilde å slå fast at honoraret i Skagen Kon-Tiki er to prosent flatt, sier han.
Det han da ikke nevner er at fondet har leverte langt svakere avkastning enn markedet i denne perioden.
– Er det aktuelt for dere å redusere honoraret i Skagen Kon-Tiki, eventuelt i noen av de andre fondene?
– Vi vurderer kostnadene våre fortløpende og har flere ganger kuttet kostnader, i tillegg til at vi var de første til å kutte tegnings- og innløsningshonorarer, svarer Bergskaug, og legger til:
– Som en fullservice fondstilbyder inkluderer våre honorarer alle deler av et kundeforhold: personlig rådgivning, halvårlige kundemøter hvor du kan møte våre forvaltere, månedlig rapportering, tilgang til vår plattform med 640 eksterne fond og utvidet analyse knyttet til dette tilbudet og spesielt anbefalte kvalitetsfond plukket ut av våre fondseksperter. Våre prismodeller tilsier at vi har et tydelig interessefellesskap som våre kunder, noe som er uvanlig i dag. Vi tror at bredden i vårt tilbud gjenspeiles i våre honorarer.
Les også: Nordea endrer nå markedsføringen av fond etter press fra Forbrukerrådet
Gir ustabilt trendbilde skylden for laber avkastning
Produktsjef Eirik Krogstad i Delphi Fondene. Foto: Delphi Fondene
Delphi Fondene, som er en del av Storebrand Asset Management AS, består av fire fond, som alle har to prosent i årlig forvaltningsgebyr.
Når i tillegg fondene Delphi Global og Delphi Europa har levert svak avkastning de siste 5-10 år, er det et lite under at forvalteren fortsatt har rundt 5000 andelshavere.
Pengenytt har spurt produktsjef Eirik Krogstad om det er kostnadene i fondene som tynger.
– Tiden etter finanskrisen har vært utfordrende for aktive forvaltere, først og fremst grunnet lave renter, som har sendt mye kapital i retning av store utbytteselskaper. Selv om et selskap passerer vår trendanalyse, kan høy prising og mangel på klare drivere for økt inntjening likevel diskvalifisere det i fundamentalanalysen. USAs dominerende posisjon har også vært utfordrende for deler av forvaltningen de siste årene, og da spesielt for de bredeste mandatene, svarer Krogstad, og legger til:
– Generelt kan det også sies at Delphi-metoden utfordres ekstra i perioder med brå skift i investorenes preferanser. Investorenes flukt fra aksjer i fjerde kvartal i fjor, etterfulgt av oppsvinget i første kvartal i år, er et eksempel i så måte. Et annet var skiftet fra defensive aksjer til sykliske aksjer i september. Med et mer stabilt trendbilde, hvor også trender som ikke diskvalifiseres på fundamentale forhold får etablere seg godt, forventer vi å slå kraftfullt tilbake. Samtidig er vi ydmyke i forhold til lengden på «unntaksperioden». Det utfordrer både oss som forvalter og våre kunder.
– Er det aktuelt for dere å redusere honoraret i noen av fondene?
– Fondsbransjen er inne i en endringsfase, spesielt med tanke på distribusjon. Mye er drevet av regulatoriske forhold, og da spesielt MIFID II-direktivet, som påvirker distributørenes mulighet til å beholde godtgjørelsen de tidligere har fått for å distribuere fond. Enkelte gir nå fra seg denne muligheten, til fordel for plattformavgift eller tjenestepris. Fremover forventer vi å se flere ulike modeller. Dette vil kreve tilpasninger i forhold til hvordan vi priser våre fond og andelsklasser. Lavere honorarer i fondsbransjen generelt, og resultatene vi skaper i fondene, påvirker naturlig nok også vår tanker rundt fremtidige honorarstrukturer, sier Krogstad.
Hold deg oppdatert på skatt og andre privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Derfor vil ikke banker anbefale deg indeksfond
Historisk svak krone kan få store konsekvenser for fondssparere
Ikke alle IPS-leverandørene lar deg spare i aksjemarkedet etter fylte 67 år
Kommunen kan stikke av med din IPS dersom du blir syk
Nordeas største eier: Kundene bør betale for å ha penger i banken
