Den beste måten å forebygge fattigdom blant pensjonister på, er ved å heve pensjonsalderen i takt med økningen i forventet levealder, mener forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning.
Nordmenn lever stadig lengre.
Siden 1960-tallet har vår forventede levealder økt med omtrent halvannet år hvert tiår.
Det er godt nytt for oss, men en utfordring for pensjonssystemet.
For å unngå at pensjonsutgiftene til en aldrende befolkning skal overbelaste velferdsstatens budsjetter, finnes det i hovedsak tre løsninger.
Det er enten å øke skattetrykket på dem som arbeider, heve pensjonsalderen eller å redusere ytelsene som hver pensjonist mottar årlig.
Les også: Nesten en tredjedel av statsbudsjettet går til trygde- og pensjonsutbetalinger gjennom Nav
Annonse:
Ytelsene reduseres på grunn av økt levealder
IFS-forsker Axel West Pedersen. Foto: Institutt for samfunnsforskning
Så langt har Norge, i likhet med Sverige, valgt en variant av den siste løsningen, hvor den årlige ytelsen du får som pensjonist blir litt mindre etter hvert som den forventede levealderen øker.
Du kan fortsatt pensjonere deg allerede når du er 62 år, men det kommer til å svi i lommeboken utover i pensjonisttilværelsen.
I en ny rapport foreslår ISF-forsker Axel West Pedersen en alternativ løsning, hvor pensjonsalderen heves etter hvert som levealderen i befolkningen øker.
– Denne løsningen innebærer at andelen av livet som vi tilbringer som pensjonister holdes stabil, samtidig som vi kan unngå at fattigdommen blant pensjonistene øker etter hvert som pensjonsutbetalingene stadig nedjusteres, sier West Pedersen, i en pressemelding.
Les også: Statsbudsjettet 2020: Dette vil det bety for din lommebok
Vil innføre begrepet «normert pensjonsalder»
Han foreslår innføringen av et nytt begrep; «normert pensjonsalder», som skal avspeile hvor lenge hvert fødselskull må jobbe når forventet levealder øker.
Normert pensjonsalder starter ved 67 år og økes med to tredeler av et år når forventet levealder øker med ett år.
Sammenligningspunktet skal være årskullet født i 1943, som var det siste kullet som kunne gå av ved fylte 67 år uten å bli berørt av levealdersjusteringen.
Med dagens prognoser for forventet levealder vil for eksempel normert pensjonsalder øke til 69 år for personer som er født i 1960.
For kullet som er født i 1972 vil antakelig den normerte pensjonsalderen øke med ytterligere ett år, til 70 år.
Les også: Fra 1. oktober fikk selvstendig næringsdrivende bedre sykepengeordning
Aldersgrensene for trygd må følge pensjonen
Forslaget innebærer at alle aldersgrenser i pensjonssystemet og i trygdene skal økes i takt med den normerte pensjonsalderen.
Det gjelder blant annet den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon, som i dag er på 62 år. West Pedersen foreslår at det hele tiden skal være mulig å gå av fem år før normert pensjonsalder.
Det vil for eksempel bety at de som er født i 1960 tidligst kan starte uttaket av pensjon ved 63 år, mens grensen må forventes å øke videre til 64 år for de som er født i 1972.
Et viktig mål med West Pedersens foreslåtte reform er å unngå en økende relativ inntektsfattigdom blant grupper av alderspensjonistene.
Forslaget hans er også innrettet slik at levealdersjusteringen ikke rammer dem som ikke kan tilpasse seg ved å arbeide lengre, som for eksempel uføre.
– Ved å øke alderen for uttak av garantipensjon i stedet for å senke ytelsesnivået, kan vi sikre at minsteytelsen i pensjonssystemet følger den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet, sier han.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Mange vil få betydelig mindre dagpenger med nye regler
Dette svarer Arbeids- og sosialdepartementet på hvorfor beregningen av dagpenger er endret
Advokat mener mange går glipp av overtidsbetaling
Frykter at feilrapportering av lønn kan gi deg lavere pensjon
Pensjonsekspert: – Karrieresteg før 2020 kan gi deg millioner i økt pensjon
