Finanstilsynet er urolig for husholdningenes økende gjeld og den elleville prisveksten i boligmarkedet. De ønsker derfor en innstramming av bankenes utlånspraksis. Ekspertene rister på hodet av forslaget.
I går la Finanstilsynet frem et forslag til nye boliglånskrav fra 2017 (les mer om dem nederst i saken). Det ble ikke spesielt godt mottatt, verken av finansbransjen, boligutbyggerne eller sjeføkonomer.
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse mener Finanstilsynets innstramninger kommer fordi styresmaktene ikke klarer å gjøre noe med skattleggingen av bolig.
Bjørnstad har i lengre tid tatt til orde for økt skattlegging av bolig, enten ved egen boligskatt eller ved større kutt i rentefradraget.
– Vi er ikke istand til å ta i bruk skatt eller rente. Vi er heller ikke istand til å bruke boligbyggingen som en balanserende faktor. Da tror jeg Finanstilsynet blir bekymret for manglende handlekraft ellers i den økonomiske politikken, sier Bjørnstad til NTB.
Les også: Tre metoder for å selge din utleiebolig skattefritt
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Rammer ikke spekulantene
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen tror ikke tiltakene vil virke på dem de er ment å virke for, nemlig de som kjøper bolig kun som en investering.
– Jeg tror ikke tiltakene fra Finanstilsynet vil ha noen effekt, fordi det er rikelig med penger i omløp i økonomien. De som har mye penger, er på jakt etter en plassering. Der er eiendom skattemessig i særklasse, sier hun til Dagens Næringsliv.
Holvik etterlyser heller et tak på gjeldsrenter, hvor fradraget gjelder inntil en viss grense, primært for førstegangs boligkjøp, ikke for leilighet nummer fem, seks eller syv.
Les også: Salg av egen bolig kan gi deg skattesmell
OBOS: Vil få usosiale konsekvenser
– Vi deler Finanstilsynets konklusjon om at det er nødvendig å innføre tiltak for å bremse den sterke veksten i boligpriser og gjeld, men flere av de foreslåtte tiltakene vil ytterlige forverre muligheten for de med lavest inntekt til å komme inn i boligmarkedet, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i en pressemelding.
Eksempelvis vil et nyutdannet sykepleierektepar med jobb og nedbetalingsevne, men med liten egenkapital, få problemer med å kjøpe bolig i hovedstadsregionen dersom disse forslagene innføres.
OBOS vil også at innstrammingene heller skal rettes mot dem som i dag kjøper bolig som investeringsobjekt, og kommer med følgende forslag:
- Fjerne skatterabatt for sekundærbolig. I dag verdsettes sekundærboliger til 80 prosent av markedsverdi.
- Skjerpe krav til egenkapital for kjøp av sekundærbolig til 30 prosent.
- Krav om avdrag ved høyere belåning enn 60 prosent ved kjøp av sekundærbolig.
Les også: Fotballstjerne betalte 45 prosent over takst for sliten halvpart i Trondheim
Tvangstrøye for bankene
Finans Norge skriver i en pressemelding at de vil vurdere forslaget fra Finanstilsynet grundig før de uttaler seg i dybden, men administrerende direktør Idar Kreutzer har likevel konkludert med følgende:
– Allerede nå vi vil påpeke at forslaget om å nekte næringen adgang til å fravike forskriften for en liten andel av utlånsmassen, er uklokt, sier Kreutzer.
Kreutzer mener forslaget vil frata bankene muligheten til å drive godt bankhåndverk, og at generelle innstramninger kan slå svært uheldig ut for regioner og enkeltpersoner.
– Bankene kan leve godt med å låne ut penger til kun bemidlede nordmenn. Men for de tross alt få som rammes av at banken ikke lenger har anledning til å utøve godt skjønn og fravike forskriften, vil det være dramatisk, sier han, og legger til:
– Det vil for eksempel ramme to med trygge jobber i det offentlige, men uten egenkapital og rike foreldre. Eller det kan ramme dem som midlertidig er kommet i en utfordrende livssituasjon knyttet til skilsmisse, dødsfall, sykdom eller midlertidig arbeidsledighet. Det er nettopp slike vurderinger bankansatte i det ganske land gjennomfører hver dag og som betyr enormt mye for kunder som trenger litt fleksibilitet.
Finans Norge mener problemet i hovedsak bør løses gjennom tiltak rettet mot produksjon av nye boliger og tiltak på etterspørselssiden gjennom skattesystemet.
Les også: I denne banken kan du nå få lån til null prosent rente
Finanstilsynet foreslår følgende innstramminger:
- Bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes.
- Gjeldende krav til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
- Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
- Krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift. Dette følger naturlig av forslaget om redusert belåningsgrad for rammelån.
Kilde: Finanstilsynet
