Hver fjerde bærepose med mat som vi kjøper i butikken går rett i søpla, ifølge matforsker. Heldigvis er dette betydelig mindre enn for noen år siden, men nye tiltak kan redusere matsvinnet enda mer.
I løpet av de fem siste årene har mengden mat som kastes blitt redusert fra 33 prosent til 26 prosent, uttalte Tommy Ose, forsker på matsvinn, til magasinet Labyrint i fjor.
Selv om de fleste av oss synes at det er galt, kastes det totalt mer enn 300.000 tonn brukbar mat i Norge hvert år. Anslagsvis 80 prosent av dette er står forbrukerne for, noe som tilsvarer 47 kilo per nordmann, liten som stor.
For å finne ut hva dette betyr i kroner og øre, kan vi ta utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett for 2016. Det viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå, det vil si et forbruk som kan godtas av folk flest.
En familie bestående av mann, kone og to barn (jente 10 år og gutt 13 år) skal i følge SIFO-tallene klare seg med et månedlig matbudsjett på 9290 kroner. Det blir 111.480 kroner i året.
Dersom familien kaster 26 prosent av maten i søpla, har de med andre ord sløst bort 28.985 kroner i løpet av et år.
Les også: Salg av egen bolig kan gi deg skattesmell
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Forbrukerne kan gjøre mer med bedre veiledning
Nå har Mattilsynet, sammen med sine søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark og Finland, laget en rapport som ser på ulike måter for å redusere matsvinnet.
Konklusjonen er blant annet at forbrukerne trenger mer veiledning om hvordan holdbarheten påvirkes når emballasjen er åpnet. Et eksempel på det er at du kan forlenge holdbarheten til pesto ved å helle olje på den.
Flere må også få kunnskap om forskjellen mellom merkingen «best før» og «siste forbruksdag», ifølge rapporten.
Forsker Tommy Oses råd til leserne av Labyrint, er blant annet følgende:
– Det viktigste er å sjekke hva man allerede har i kjøleskap og fryser, planlegge innkjøpene og lage en liste over hva man skal ha og ikke ha. Da handler man inn mindre. Del brødet i to og frys den ene delen, så har du alltid ferskt brød. I tillegg er det lurt å lage en kastedagbok der man fører opp alt man kaster i løpet av en uke og hvorfor. Det krever litt bevissthet og noen små regler for å kaste mindre.
Les også: Tre metoder for å selge din utleiebolig skattefritt
Må få felles regler for kjøletemperatur i butikk
Mattilsynet, og deres nordiske samarbeidspartnere, påpeker også at forhold som felles nordiske regler for kjøletemperaturer i butikk og kun bruk av merkingen «siste forbruksdag» på risikomatvarer, vil bidra til å minske mengden mat som kastes.
I matvarebransjen er senket kjøletemperatur det viktigste tiltaket for å redusere matsvinn. Det vil forlenge holdbarheten på matvarene betydelig.
Sverige, har i motsetning til de andre nordiske landene, ikke nasjonale regler for kjøletemperatur i butikk. Rapporten foreslår at samme regler for kjøletemperatur skal gjelde i alle nordiske land.
Les også: Dette er de økonomiske fordelene med å være gift
Viktig med bedre merking
Matvareprodusentene må dessuten bli flinkere til å vurdere, og velge korrekt holdbarhetsmerking.
Det kan for eksempel bety at de kun bruker merkingen «siste forbruksdag» på produkter der det er strengt nødvendig. Det vil si på mat og drikke som det kan være en helserisiko å spise eller drikke etter utløpsdatoen.
Per i dag er det spesielle EU-regler for holdbarhetsmerking av egg. Merkingen tar utgangspunkt i at eggene oppbevares i romtemperatur. Men, i de fleste nordiske land oppbevares egg i kjøleskap og da har egg betydelig lenger holdbarhet.
Rapporten foreslår derfor at holdbarhetsmerking av egg skal følge de samme retningslinjene som tilsvarende matvarer.
Les også: Slik bør du investere, gitt at du tror på stigende oljepris
Rett pakkegass forlenger holdbarheten
Det konkluderes også med at pakkegassen kan bidra til mindre matsvinn.
Gassen som brukes i emballasje hemmer oppblomstring av mikroorganismer og øker holdbarheten på mange matvarer. Hvilken gass som brukes har for eksempel stor betydning for holdbarhet på et produkt som kjøttdeig av storfe.
Blandingen av CO2 og N2 som brukes på de fleste typer ferskt, rått kjøtt i Norge gir betydelig lenger holdbarhet sammenlignet med høyoksygen emballasjegass som er vanlig i de øvrige nordiske landene.
Les også: Så mye kan du få i utdanningsstøtte som elev eller student i 2016-2017
