I mai ble DNB dømt i Borgarting lagmannsrett til å betale tilbake 345 millioner kroner til 180.000 fondssparere. Nå varsler banken at dommen blir anket til Høyesterett. Dom der ventes om ett år.
Forbrukerrådet vant i mai et historisk gruppesøksmål mot DNB i Borgarting lagmannsrett, hvor banken ble dømt til å betale tilbake 345 millioner kroner til 180.000 fondssparere.
Gruppesøksmålet dreide seg om hvorvidt DNB Asset Management AS har tatt seg betalt for forvaltningstjenester som ikke ble levert.
Forbrukerrådet mener nemlig at fondene DNB Norge, DNB Norge (I) og DNB Norge (Avanse I) var såkalte skapindeksfond i perioden 2010 til 2015.
Det vil si at kundene har betalt for et aktivt forvaltet fond, men i realiteten fått et fond som følger en indeks.
Kravet var i utgangspunktet at DNB måtte betalte tilbake 690 millioner kroner til sine 180.000 fondskunder.
Oslo tingrett konkluderte i januar i fjor med at DNB ikke hadde lurt kundene.
Forbrukerrådet anket så dommen videre til lagmannsretten, hvor konklusjonen ble det motsatte.
Les også: Stor oversikt: Dette er de billigste indeksfondene
Annonse:
Er en prinsipiell sak for DNB, og kundene må vente i enda ett år
Dommen var ikke rettskraftig og DNB fikk én måned på seg til å anke, noe de nå har gjort.
– Vi vil egentlig helst unngå å forlenge denne saken for kundene våre. Men dette er en sak som er såpass prinsipiell at den fortjener å bli vurdert av Høyesterett. Dessuten har det gjennom to rettsrunder kommet til helt motsatte konklusjoner, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB i en kommentar til DN.
Gruppesøksmålet er det største av sitt slag i norsk historie, og har allerede strukket seg over fire over i rettssystemet.
Dersom saken nå tas opp av Høyesterett, ender søksmålet trolig opp med fem år i rettssystemet.
— Det viser hvor lang tid det tar å få rett når man klager på investeringsprodukter, sier direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket, til egne nettsider.
– Denne saken har krevd mye ressurser og tid fra vår side, og det er ganske åpenbart at enkeltforbrukere vanskelig kunne ha kjempet denne kampen på egenhånd. Det tyder på at det er på tide med endring. Finansielle tjenester er for langt unna andre typer varer og tjenester når det gjelder å få prisavslag for et dårlig eller feilpriset produkt, legger hun til.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Historisk svak krone kan få store konsekvenser for fondssparere
Aksjefondsforvalter: – Aktiv forvaltning er i gjennomsnitt et tapsprosjekt
Dette er fondsbransjens argumenter for å legge ned fond
Finansportalen: Enorme prisforskjeller mellom aksjesparekontoene
