Det kan ofte være vanskelig å vite hvilke krav og regler som gjelder når du vil endre boligen eller andre bygninger. Derfor sender nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet et forslag til enklere regler på høring.
Plan- og bygningsloven er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge.
Loven er i stor grad utformet med tanke på nybygg, men den vil ofte også gjelde ved arbeid på eksisterende boliger og bygg.
De byggetekniske kravene kan da være dyre, uhensiktsmessige og vanskelige å oppfylle.
I tillegg har regelverket en del uklare bestemmelser og begreper som tolkes noe ulikt fra kommune til kommune, noe som fører til forskjellsbehandling og uforutsigbarhet for den som vil endre bygget sitt.
Både kommuner, byggenæringen og privatpersoner mener dagens regelverk for eksisterende byggverk er komplisert, uklart og vanskelig å praktisere.
– Disse reglene gjelder ved arbeid på over fire millioner bygninger i Norge, og de kan få betydning for oss alle. Enklere regler kan gjøre at vi får brukt byggene våre på en bedre måte, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i en kommentar.
Les også: Må ut med 17.200 kroner i saksbehandlingsgebyr for å bygge garasje
Enklere regelverk og større frihet
Målet er at lovendringer skal gjøre det enklere for eiere å endre eiendommen sin etter egne ønsker og behov.
Det skal dessuten bli lettere å forstå reglene og vite hvilke krav som gjelder, samt lettere å søke om og få unntak fra tekniske krav.
Annonse:
Dette kan blant annet føre til at det blir enklere å ta i bruk en fritidsbolig til helårsbolig, bruke et uinnredet loft til boligformål og å etterisolere gamle bygg.
– Kommunene bruker store ressurser på disse byggesakene, og vi vet at bestemmelser og begreper tolkes ulik. Klarere regler skal derfor gi likere, raskere og mer forutsigbar byggesaksbehandling. Dette vil komme både eiere, næringen og kommunene til gode, mener Mæland.
Hun viser også til at endel større byer har utfordringer med hyblifisering.
Det foreslås derfor lovendringer for at kommuner og sameier skal få bedre verktøy til å håndtere og påvirke omfanget av slik hyblifisering, slik at gode bomiljø og nabolag blir ivaretatt.
Les også: Dette kan du bygge uten å søke – pass deg for fellene!
Beboere i borettslag skal få rett til å sette opp ladepunkt
Regjeringen foreslår dessuten å endre eierseksjonsloven slik at beboere i borettslag får rett til å lade hjemme.
Andelseiere i borettslag har nemlig ikke rett til å sette opp ladepunkt i dag, slik seksjonseiere i eierseksjonssameier har fått.
Ved å lovfeste en slik rettighet sikrer regjeringen at beboere som har, eller vurderer å skaffe seg en elbil kan lade hjemme, selv om det ikke er flertall for å investere i ladepunkter på generalforsamlingen.
Dersom tiltaket koster fellesskapet mer enn en ½ G (48.442 kroner per 1. mai 2018), for eksempel som følge av at det lokale strømnettet må oppgraderes, kan imidlertid styret sette foten ned.
Hvis ladepunktet settes opp på et område der alle andelseiere har tilgang, bør ladepunktet betales av fellesskapet, mener regjeringen.
Dersom ladepunktet settes opp på en parkeringsplass som den enkelte har en eksklusiv bruksrett til, bør installasjonen derimot bekostes av den enkelte.
– Strømforbruket vil selvsagt måtte betales av den enkelte, sier Mæland.
Høringsfristen for alle forslagene er 1. september.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Ordrene strømmer inn til leverandører av solcellepanel, og snart får de konkurranse fra Ikea
To banker varsler at de IKKE vil sette opp boliglånsrentene nå
Så mye strøm sparer du med varmepumpe
Fra 1. juni endrer Enova i støttetilbudet til privathusholdninger