Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo synes det er fornuftig at folk som har behov for midlertidig finansiering kan få det på en enkel måte, men foreslår en maksgrense for renten på forbrukslån og kredittkort.
Nordmenn hadde rundt 90 milliarder kroner i forbrukslån ved utgangen av årets første kvartal, ifølge Finanstilsynet. Det er 11 prosent mer enn på samme tid i fjor.
Selv om forbrukslån uten sikkerhet bare utgjør rundt tre prosent av husholdningenes samlede lån, er økonomiprofessor Steinar Holden bekymret.
Økonomiprofessor Steinar Holden. FOTO: UiO
– Problemet er at mange kan føle seg fristet til å ta opp for mye gjeld, sier han til Dagens Næringsliv i dag.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Høye marginer
Han foreslår derfor en maksrente på forbrukslån og kredittkort, for å begrense bankenes lønnsomhet og aggressive markedsføring.
I dag tilbyr spesialiserte banker innen forbrukslån kundene inntil to prosent årlig rente på innskudd, som igjen brukes til å finansiere utlån med mellom 10 og 20 prosent rente.
– Når bankene kan låne ut til 15 til 20 prosent rente, blir det lønnsomt for bankene å låne ut selv til kunder der det er høy risiko for mislighold. Slike kunder bør ikke få lån, sier Holden videre.
Les også: – Pengeproblemer er et skambelagt tema for nordmenn
Finfo ikke enig
Leder Christina Åhlander i Finansieringsselskapenes forening (Finfo) er imot forslaget om et rentetak, og tror ikke veksten på utlån blir mindre om rentenivået hadde vært lavere.
– Vi mener økt regulering av markedet er feil vei å gå, og jeg tror heller ikke det vil fungere etter hensikten, sier hun til DN.
– Det er en stabil etterspørsel etter finansiering som vil være der uansett. Det avgjørende er å finne tiltak som kan redusere risikoen for mislighold, og en øvre grense på renten vil ikke gjøre noe med det, argumenterer hun.
Les også: Nå må kredittkortselskapene slutte med å fakturere kundene et minimumsbeløp
Finanstilsynet følger med
Veksten i forbrukslån blir kommentert slik i Finanstilsynets årsmelding for 2015:
«Husholdningenes gjeld domineres av lån med pant i bolig. Selv om forbrukslån utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld, vokser denne gjelden sterkt, og markedet er preget av meget aktiv markedsføring. Forbrukslån har høy rente, og manglende betjeningsevne kan påføre mange enkeltpersoner betydelige belastninger. Tapene på slike utlån kan øke betydelig i en nedgangskonjunktur. Kredittinstitusjonenes omdømme kan også bli svekket. Institusjonene bør derfor kjenne et særlig ansvar for å ivareta kundenes langsiktige interesser når de tilbyr slike lån.»
Les også: Slik bør du investere, gitt at du tror på stigende oljepris
