Fronteer Solutions lanserte nylig faktorfondet Harvest. Fondet beskrives som «1000 analytikere på boks», men uten at menneskelig psykologi spiller inn.
– Om man løfter blikket og ser hvordan de smarte pengene i verden er forvaltet i dag, ser man at dette er noe som kommer mer og mer. Faktorinvesteringer er noe som flere av verdens største pensjonsfond, blant andre det japanske og nederlandske, i økende grad bruker. Dette vil i større grad erstatte de aktive mandatene. Forskning viser at tradisjonell aktiv forvaltning ikke fungerer på grunn av høye kostnader og fordi metodikken ikke er veldig robust, uttalte grunnlegger og daglig leder i Fronteer Solutions, Atle Christiansen, til magasinet Kapital tidligere i år.
– Vi ser for oss å prismessig ligge nærmere indeksfond, og langt under prisene på aktiv forvaltning. Vi skal være et fresht alternativ og være tydelig på at vi tør å snakke om teknologi. Vi har en robot som aldri har en dårlig dag på jobb, sa han videre.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Lansert i forrige uke
Daglig leder i Fronteer Solutions, Atle Christiansen. FOTO: Fronteer Solutions
Nå har selskapet fått konsesjon fra Finanstilsynet, og i forrige uke ble fondet lansert under Oslo Fintech Week.
– Vi startet Fronteer fordi vi mener at alle som sparer i fond fortjener bedre, enklere og billigere tjenester. Med lanseringen av Faktorfondet Harvest kan vi tilby vitenskapelig fondssparing til en fornuftig pris, uttaler Christiansen i en pressemelding i forbindelse med lanseringen.
Tanken er at mer bruk av maskiner skal gjøre forvaltningen rimeligere enn tradisjonell aktiv forvaltning.
– De mest populære fondsforvalterne tar mellom én og to prosent i årlig forvaltningshonorar for sine globale fond. Harvest koster 0,59 prosent i året, og det er ingen gebyrer for kjøp eller salg av andeler. Det skal være ærlig, trygt og enkelt å være kunde hos oss. Har du en smarttelefon og BankID, tar det bare 3 minutter å bli kunde, forteller Christiansen.
Les også: Globale aksjefond sliter med å levere god avkastning: Sjekk ut hvordan ditt fond har prestert
Vitenskapelig tilnærming
Fondsforvaltning bygger ifølge selskapet selv på veldokumentert forskning og en gjennomtestet metodikk. Fondet bruker regnekraft og datamaskiner til å sette sammen aksjeporteføljer ut fra forhåndsbestemte kriterier som er forankret i Nobelprisvinnende forskning.
Disse faktorene er verdi, kvalitet, størrelse, momentum og stabilitet. Harvest leter globalt etter billige selskaper som kan vise til stabil utvikling over tid. Hver dag analyseres store datamengder for å overvåke muligheter og risiko i markedet.
Oljefondet bruker mange av de samme prinsippene i sin forvaltning.
– Fronteer har en vitenskapelig tilnærming som er forankret i flere tiår med forskning og arbeidene til en rekke Nobelprisvinnende økonomer. Vår løsning handler ikke om å automatisere kortsiktige handelsstrategier eller om å være raskere enn alle andre, men om å gjøre langsiktige investeringer smartere og til en lavere risiko. Du kan kalle det «1000 analytikere på boks», sier Christiansen.
Les også: Slik bør du investere, gitt at du tror på stigende oljepris
Solide støttespillere
Bak Fronteer står et team med bakgrunn fra blant annet Oljefondet og gründersuksessen Point Carbon.
På eiersiden finner du blant andre såkornfondet Investinor, tidligere Orkla- og Storebrand-sjef Åge Korsvold og Martin Skancke. Sistnevnte har tidligere vært ekspedisjonssjef i Finansdepartementet, med ansvar for utviklingen av Oljefondets strategi, .
– Finansbransjen er i full omveltning. Internasjonalt er fintech (finansiell teknologi, red.anm.) et av de aller heteste vekstområdene. Markedet er overmodent for et fond som Harvest, og vi tror på visjonen, metoden og menneskene bak. Det er spennende at en norsk aktør leder an som utfordrer i dette markedet, sier investeringsdirektør Jon Øyvind Eriksen i Investinor, Norges største ventureinvestor og aksjonær i Fronteer.
Fronteer Solutions har mottatt støtte fra Norges Forskningsråd, og samarbeidet med ledende miljøer innen kvantitative metoder ved NTNU og Norsk Regnesentral.
Les også: Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?
