Forslaget til statsbudsjett for 2019 ble lagt frem tidligere i dag. Pengenytt har hørt med tre økonomer om hvilket inntrykk de har av det.
Annonse:
– Det er ingen klare vinnere i årets budsjett, men hvis jeg må peke på noen så er det barn fra lavinntekstfamilier, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til Pengenytt.no.
Lekkasjene om at regjeringen ville satse mer på lavinntektsfamilier viste seg nemlig å være riktig.
– Regjeringen foreslår å sette av til sammen 181 millioner kroner til tiltak for å bekjempe barnefattigdom. På listen over tiltak finner vi blant annet gratis kjernetid i barnehage for toåringer, styrkelse av bostøtten og tiltak for at alle skal få delta på fritidsaktiviteter og ferietilbud, sier Sandmæl.
Hun illustrerer med et eksempel:
– For eksempel vil en lavinntektsfamilie som bor i Oslo spare 1061 kroner hvis toåringen er det første barnet. Hvis det er barn nummer to sparer de 743 kroner. Hvis det er det tredje barnet ditt, så er summen 530 kroner.
Les også: Statsbudsjettet 2019: Dette vil det bety for din lommebok
Betaler dyrt for fritidsaktiviteter
Forbrukerøkonomen i DNB mener økt satsning på fritidsaktiviteter er gode nyheter og tiltak som er sårt trengt.
I dag betaler foreldre i gjennomsnitt 10.015 kroner i året på fritidsaktiviteter, viser undersøkelse gjort for DNB. Dette er en økning på 2000 kroner siden 2012.
Mens prisen har økt har også flere barn falt fra. I dag er det nære tre av ti barn som ikke er med på noen fritidsaktivitet
– Budsjettforslaget er en god start. I et av verdens rikeste land er forskjellene på fattig og rik veldig stor, og stadig økende. Barn bør ikke ekskluderes på viktige sosiale arenaer fordi foreldrene ikke har råd, avslutter Sandmæl.
Les også: Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten
Ingen store lettelser nordmenns lommebøker
– Dette er et nøytralt budsjett, hvor budsjettimpulsen er satt til null. Det vil si at pengebruken i seg selv verken bidrar til høyrere eller lavere aktivitet i økonomien, sier forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank.
Forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank. Foto: Danske Bank
Hun mener at det er riktig å holde igjen på pengebruken nå som det går så bra i Norge, og at dette også samsvarer med anbefalinger fra Norges Bank.
Motzfeldt mener budsjettet ikke gir noen store lettelser for nordmenns lommebøker.
– Det som kan redusere innholdet i nordmenns lommebøker i årene som kommer, er jo økte boliglånsrenter. Rentene har vært lave lenge nå, men nå går det bra i Norge med lav arbeidsledighet, økte impulser fra oljesektoren, god lønnsvekst, og det er på tide å øke rentene, sier hun, og legger til:
– Har du et lån på fire millioner kroner og renten øker med ett prosentpoeng, betyr det cirka 31.000 i økte renteutgifter per år etter skatt. I løpet av de siste årene har det vært behov for å gi skattelette for å gi nordmenn mer å rutte med til å øke forbruket.
Les også: 18. oktober kommer de nye 50- og 500-kronesedlene
To gode nyheter for norske sparere
Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet mener norske sparere fikk to gladnyheter og én negativ i dag:
Spareøkonom Bjørn Erik Sættem. Foto: Nordnet
– Verdsettelsesrabatten på aksjer og aksjefond økes fra 20 til 25 prosent. I tillegg endres reglene for aksjesparekonto slik at utsatt beskatning også omfatter utbytte fra aksjer og fondsandeler, kommenterer han, før han legger til den negative nyheten:
– Skattesatsen for gevinst og utbytte på aksjer og aksjefond øker imidlertid med cirka ett prosentpoeng.
At verdsettelsesrabatten på aksjer og fond øker, tror Sættem vil bidra til å favorisere sparing i næringslivet ytterligere fremfor bank- og boligsparing.
Les også: Stor oversikt: Dette er de billigste indeksfondene
Skatt på aksjegevinster øker
Han er derimot ikke glad for at skattesatsen på aksjegevinster og aksjeutbytter blir noe høyere i 2019.
Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte foreslås nemlig økt fra 1,33 til 1,44. Dermed blir den samlede marginalskatten på utbytte og aksjegevinster cirka ett prosentpoeng høyere enn dagens nivå, til 31,68 prosent, når en ser selskapsskatt og personlig utbytteskatt i sammenheng.
– Denne skatteskjerpelsen for aksjonærer og aksjefondseiere er strengt tatt varslet, men kommer likevel noe overraskende. Oppjusteringsfaktoren burde blitt satt nøytralt, slik at skattesatsen på utbytte og aksjegevinster ble holdt konstant fra 2018 til 2019, etter mitt syn, sier Sættem i Nordnet.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Nav sender nå ut beklagelsesbrev til de som er rammet av skattetrekksfeil
Dette er de beste «bensinkortene» å bruke i Norge og utlandet i 2018
Mer enn 740.000 husholdninger har variabel strømpris. Det koster dem dyrt
Bilekspert: – Selg dieselbilen så raskt som mulig, eller kjør den helt ut
