Nesten halvparten av norske arbeidstakere har mulighet for fleksitid, og en tredjedel kan jobbe hjemmefra ved behov eller som en fast ordning. Det er imidlertid store bransjeforskjeller.
Annonse:
Fafo, som er en frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse, har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet sett på utbredelsen av fleksibel arbeidstid og på mulighetene for å jobbe hjemmefra.
Blant temaene som ble behandlet var omfanget av slike ordninger, hvor i arbeidslivet de er vanlige og mindre vanlige, og i hvilke situasjoner og til hvilke formål arbeidstakerne benytter mulighetene som ligger i fleksitid.
Rapporten «Fleksibel arbeidstid, en analyse av ordninger i norsk arbeidsliv» viser at om lag halvparten av alle lønnstakere har fleksitid, og en drøy tredjedel sier at de kan jobbe hjemmefra ved behov eller som en fast ordning.
Andelen med fleksitid har økt med rundt 12 prosentpoeng fra 2004 til 2017.
Tilgangen til fleksitidsordninger henger i større grad sammen med type stilling og type arbeid, enn om arbeidstaker har individuelle behov, ifølge rapporten.
Kjønn, alder eller det å ha små barn har liten betydning for om arbeidstakeren har fleksitid eller hjemmekontor.
Les også: Fikk 2627 kroner for mye i pensjon – gikk glipp av 1,5 millioner kroner i AFP
En ordning for høyt utdannede
Arbeidstakere i lederyrker har oftere slike ordninger, og andelen er generelt høy blant arbeidstakere med høyere utdanning og/eller for arbeidstakere i såkalte funksjonæryrker.
De som er i operatør-, håndverker- og serviceyrker har langt sjeldnere fleksitid eller mulighet for hjemmekontor.
Samtidig viser rapporten at arbeidstidsordninger som innebærer skift/turnus, går dårlig sammen denne typen fleksible arbeidstidsordninger.
– Vi ser at det er mye bruk av fleksitid i arbeidslivet, og det er bra. Fleksitid kan brukes for å balansere jobb, familie og egen helse. Vi ser også at fleksitid brukes for å håndtere krevende perioder på jobben, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en uttalelse.
Muligheten for å jobbe hjemmefra er vanligvis knyttet til «ved behov». Kun et mindretall har dette som en fast ordning.
Les også: Halve Norge mottok penger fra Nav i fjor
Dette er bransjene hvor fleksitid er mest/minst utbredt
Det er store bransjeforskjeller i utbredelsen av fleksitid.
Innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og informasjon og kommunikasjon oppgir hhv 84 og 79 prosent av lønnstakerne at de har slike muligheter.
Fleksitid er også vanlig innen finansierings- og forsikringsvirksomhet og innen offentlig administrasjon. I disse bransjene har 73 prosent slike ordninger.
Alle disse bransjene har mange arbeidstakere med kontorarbeid, og mange som har høyere utdanning.
I motsatt ende av skalaen finner vi helse- og sosialtjenester, detaljhandel og overnattings- og serveringsvirksomheter.
Her er det kun et mindretall av arbeidstakerne som har fleksitid, det vil si mellom 27 og 33 prosent.
Les også: Pensjonsekspert: – Karrieresteg før 2020 kan gi deg millioner i økt pensjon
Mange jobber overtid
Rapporten fra Fafo inneholder også et kapittel om overtidsbruk.
På spørsmål om man jobbet mer enn avtalt siste uke, oppgir 22 prosent at de gjorde det. Det er med andre ord mange som arbeider lengre dager enn avtalt.
Halvparten av de som jobber mer enn avtalt, sier at dette er overtid, en knapp tredjedel sier at det er fleksitid, og 21 prosent sier at de har hatt annen type merarbeid.
Arbeidstakere i lederstillinger skiller seg ut ved at de oftere enn andre har mange timer med overtid.
Menn i heltidsstillinger jobber oftere overtid enn heltidsansatte kvinner, og denne forskjellen er betydelig og har vært stabil i mange år.
Det er også klare forskjeller mellom bransjer i hvor vanlig det er å jobbe overtid.
Andelen arbeidstakere med overtid er høyest i elektrisitetsbransjen, vann og renovasjon, finansiering og forsikring, industri og faglig-, vitenskapelig- og teknisk tjenesteyting samt eiendomsdrift.
Overtid er minst vanlig i helse- og sosialsektoren, innen undervisning og i salgs- og serviceyrker.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Storebrand-sjefen: – Mange nordmenn vil få pensjonssjokk
Fra juli får pensjonister og uføre utbetalingsmeldinger i posten igjen
Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet
