Mer enn hvert tiende barn i Norge vokser opp i fattigdom. Hele 71 prosent av nordmenn mener fremtidige regjeringer må bruke mer ressurser på å få ned dette tallet.
I perioden 2001 til 2019 har andelen barn som som vokser opp i lavinntektshusholdninger tredoblet seg i Norge; fra 3,3 prosent til 11,7 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
11,7 prosent utgjør et antall på rundt 115.000.
– Norge er i en fattigdomskrise som rammer blodig urettferdig. Mer enn ett av ti barn vokser opp i fattige familier. Med en tredobling de siste 20 årene er situasjonen alvorlig nå, men vi tror dessverre det største sjokket vil komme neste år når tallene for koronaåret viser seg, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna, til egne nettsider.
Studier viser at barn av foreldre med aller lavest inntekt har tre til fire ganger høyere risiko for å få psykiske lidelser sammenlignet med andre.
– Fattigdomsproblemet i familiene er komplekst, men langt fra umulig å snu, sier Lange, og utdyper:
– Flere tiltak må til, men Redd Barna mener blant annet barnetrygden må opp, det må bli slutt på at kommuner kutter sosialhjelp fra familier på grunn av barnetrygden. Barnehage og SFO bør bli gratis for barn i levekårsutsatte områder, og vi bør innføre gode støtteordninger for barna i fattige familier i hele landet, sier Lange.
Les også: Mange småbarnsfamilier går glipp tusenvis av kroner før barnehageoppstart
Saken fortsetter under annonsen:
Mange vil ha økt barnetrygd
Respons Analyse har på oppdrag av Redd Barna gjennomført en undersøkelse blant 1000 nordmenn mellom 18 og 87 år om temaet, og den viser at 71 prosent mener fremtidige regjeringer må bruke mer ressurser på å få ned fattigdom blant barnefamilier.
Videre svarer 60 prosent av de spurte at barnetrygden må økes.
Det store spørsmålet er om det er god fordelingspolitikk å gi samtlige barnefamilier, både fattig og rik, noen tusenlapper ekstra i barnetrygd, eller om det er andre tiltak som har bedre effekt.
For selv om barnetrygden stort sett har vært den samme i 25 år, betyr ikke det at det brukes relativt sett mindre og mindre av fellesskapets penger på barnefamiliene.
Utgiftene til barnetrygd, kontantstøtte, barnehager og andre forsørgerstøtter doblet seg nemlig fra knappe 30 milliarder kroner i 2000 til over 60 milliarder kroner i 2016, viser beregninger NRK gjorde i 2017.
Da uttalte sosiologiprofessor Anne Lise Ellingsæter ved Universitetet i Oslo til statskanalen at det har vært en klar tendens til at det offentlige heller tilbyr tjenester som barnehage og foreldrepermisjoner enn å dele ut penger de siste ti-årene.
Regjeringspartiet Høyre mente på samme tid at universelle ordninger som barnetrygd er lite treffsikre mot dem som sliter mest.
– Noe av det som har hatt størst effekt er gratis barnehage til dem med dårligst økonomi og redusert betaling for en rekke andre. Det er veldig treffsikre tiltak som vi viderefører, sier Tage Pettersen, som sitter i familie- og kulturkomiteen for Høyre.
Likevel har Høyre-regjeringen økt barnetrygden i tre omganger etter dette, i tillegg til blant annet å øke engangsstøtten betydelig, innføre et prøveprosjektet med nasjonal fritidskortordning og å satse på inntektsgradert foreldrebetaling i SFO.
Fakta om barnetrygd:
- Satsen for barnetrygd lå fast på 970 kroner i måneden fra 1996 til 2019, før den i mars 2019 ble satt opp til 1054 kroner.
- Fra 1. september 2020 økte barnetrygden fra 1054 til 1354 kroner, men da kun for barn under seks år.
- Fra 1. september 2021 øker barnetrygden fra 1354 til 1654 kroner for barn under seks år.
- Barnetrygden er skattefri.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Flere familier får nå billigere skolefritidsordning (SFO)
Engangsstøtten til nybakte foreldre har økt med 44.300 kroner på fem år
Årslønn på 600.000 kroner? Så stor andel av boligene har du råd til nå
Nå kommer nye regler for foreldrepenger, og «fedrekvotefellen» fjernes
